Rio 2016: Betraktninger rundt paralympik og kursen mot 2020
Vel hjemme i Norge er det tid for å reflektere over årets Paralympik og hvor Norge står på den internasjonale arena.
Mesterskapet i Rio var en suksess fra dag 1 og gjennom hele mesterskapet. Alle billettene til svømming var utsolgt, og 2X15000 tilskuere (forsøk og finale) lagte daglig en svømmefest vi sjelden har sett maken til. Alle dystre spådommer i forkant ble nettopp det; spådommer. Brasilianerne viste at de både kan arrangere, og lage en stemning, få kan gjøre dem etter.
I bassenget var vi vitne til de mest fantastiske prestasjoner. Nivået er høgere enn noen gang, og bare det å komme seg til finale er for mange en kunst. I flere øvelser er marginene mindre enn vi har opplevd ved tidligere mesterskap, og flere nasjoner satser på svømming.
51.08 vinnertid på 100 fri herrer klasse S10 (ytterligere to til på 51-tallet. Kan legge til at verdensrekorden er på 49.9)
50.90 vinnertid på 100 fri herrer S13 (svaksynte) lar seg også høre. Det samme gjør 23.44 på 50 fri i samme klasse.
3.55.62 på 400 fri hadde også gitt en pen plassering på NM-langbane. Og slik kunne jeg fortsatt.
627 utøvere fra 83 nasjoner var i aktivitet i svømmebassenget gjennom lekene. For å komme til et paralympik må utøverne gjennom en tøff kvalifiseringsperiode. Det er satt et tak på antall deltakere i svømming. Over 2000 hadde på verdensbasis klart “A-kravet” til IPC, men bare 627 fikk “slots” slik at de kunne delta. F.eks hadde Norge flere kvalifiserte utøvere enn vi fikk nasjonsplasser tildelt.
De store nasjonene bruker paralympik som et utstillingsvindu, og satser enorme summer for å hevde seg i toppen i de ulike idrettene. Dette viser også igjen innen svømmesporten.
Årets mesterskap viser at para-svømmingen på ingen måte har nådd taket innen både prestasjon og trening, og det som er helt sikkert er at utviklingen vil fortsette. Både nivå for finaletider og medaljetider i Tokyo om fire år vil være på et mye høyere nivå enn det vi så i Rio.
Team Norway i Rio 2016
Den norske troppen hadde et felles mål om å gjøre det bedre enn i London for fire år siden. Det samme hadde vårt sterkeste kort, Sarah Louise Rung. I tillegg hadde vi to jokere i Andreas Bjørnstad og Adam I Wenham. I tillegg til plasseringsmål hadde vi mål om at de beste løpene i karrieren skulle komme i Rio.
Med fasiten i hånd kan vi si at målsetningen ble oppnådd og at alt er fryd og gammen. Eller?
Adam kom inn som debutant i Rio, selv om han tidligere har deltatt i både VM (2015) og EM (2016). Adam var, på sin beste øvelse (100 bryst), ranket som nummer 6 i verden. Nivået er høyt og marginene er små. 1 sekund bak pers kunne gi en plass utenom finalen mens et sekund pers kunne holde til medalje. Adam svømte sitt livs løp, satte ny norsk rekord og svømte inn til en sterk 5. plass, kun 7/10 bak bronse. En mer enn godkjent debut for unggutten som har tiden foran seg. Adam svømte også 200 Cr og 200 IM rett over pers.
“Dette betyr alt!” sa en gråtkvalt og rørt Andreas etter å ha svømt inn til sin første PL-medalje på 400 cr til NRK. En suveren avslutning, hvor han regelrett slo knock-out på resten av feltet i kampen om bronsen.
50+100+100+100+50 var løpsoplegget. 50 for å komme i gang, 100 for å finne fart, 100 for å holde fart, 100 for å øke fart og 50 all-out var oppskriften Andreas fulgte til punkt og prikke. Ny norsk rekord med 5 sekund er mer enn godkjent.
Andreas kvalifiserte seg også til finale, hvor han satte flere norske rekorder, på 200 IM og 100 bryst. -97 modellen er ung, uredd og absolutt ikke A4, og har fire spennende år foran seg.
“Bedre enn London” var målet til Sarah Louise. Med fem (2-1-2) medaljer totalt var det en mer enn i London (2-2). Sarah hadde et tett program, og en lang konkurranseperiode. Svømmingen gikk over 10 dager, og Sarah konkurrerte 7 av dagene. Hun svømte både dag 1 og dag 10, og hadde dermed den lengste konkurranseperioden i et mesterskap. Etter en litt treg start, løsnet det for Sarah og hun kunne igjen stå øverst på pallen.
Selv om Sarah leverte sakene og vel så det, ser vi at det er mye å gå på. Med full klaff i alle løp kunne det blitt både flere medaljer og bedre plasseringer. Men årets mesterskap viste at det ikke bare er å komme og hente medaljer og at startlister og resultatlister ikke er det samme. For svømmesporten sin del er dette veldig bra, og det skaper spenning og fight om hver medalje og hver plassering. Det liker vi.
Paraidrett generellt, og svømming spesiellt, fikk mye medieoppmerksomhet under lekene. Mye takket være NRK som hadde daglige live-sendinger fra Rio. Både i forkant av, og i tiden etter Rio, fikk svømming meget bra dekning i ulike medier. Norges Svømmeforbund fremstod som et foregangs forbund innen integrering og svømmesporten fikk vist seg frem for et bredt publikum.
Norge hadde fem kvalifiserte utøvere til Rio, men to av utøverne kunne/valgte av ulike årsaker å ikke delta i Rio. Med dem på plass kunne bildet sett enda bedre ut. Oppsummeringen fra Rio viser:
- alle deltakerne svømte finale
- alle deltakerne satt minst en norsk rekord
- to av tre svømte inn til medalje
- en av debutantene svømte inn til medalje
- totalt seks medaljer (2-1-3), noe som er to mer enn i London
Vel blåst!
Next step og Tokyo 2020
Siden 1996 har svømming alltid hatt med minst en debutant til PL. Eva Renate N Indrevold, Cecilie Drabsch Norland, Mariann Vestbøstad, Sarah Louise Rung og Andreas Bjørnstad har alle debutert i et PL med fremragende plasseringer, for så å følge opp utviklingen i neste mesterskap. Hvem overtar arven og stafettpinnen de neste fire årene? Hvem av våre fremadstormende unge utøvere debuterer i Tokyo om fire år?
Norges Svømmeforbund må sette seg hårete målsetninger for de neste fire årene. Vi bør ha minst fem deltakere i Tokyo. I tillegg bør vi ha med minst et stafettlag.
Åpen samling er vår fremste rekrutteringsarena og sammen med klubbene må det settes enda større fokus på å utvikle flere utøvere i neste periode. Vi har ikke mer enn tiden og veien, og trykket må økes de neste tre årene dersom svømming skal beholde posisjonen som den ledende para-idretten i Norge. Som en kuriositet kan det legges til at vi ble beste Nordiske og Skandinaviske nasjon på svømming. For første gang siden 1996.
Treningsfilosofi i svømming
Norges Svømmeforbund har i samarbeid med Olympiatoppen og de mest sentrale klubbtrenerne i Norge jobbet med et treningsfilosofidokument. Dokumentet skal bidra til å gi svømmere og trenere økt kunnskap og forståelse av hva som skal til om en ønsker å utvikle seg til en verdensener i svømming.
Norges Svømmeforbund skal, sammen med Olympiatoppen, være det ledende forbundet innen utvikling både av selve svømmedelen av idretten og samhandling mellom para- og senior landslaget. Vi skal sette en ny standard for hva som er mulig og vise at dette er mulig.
Da kan vi sammen bidra til at Norge som nasjon igjen tar medaljer i både OL og PL (skjedde sist i 2008). Det har skjedd før og kan absolutt skje igjen. I Tokyo 2020!
Av: Morten Eklund, Landslagssjef svømming funksjonshemmede i NSF
Mail: morten.eklund@olympiatoppen.no