Ungdom og frivillighet – Kan de, vil de, og tør de egentlig?

Vi leser at ungdommen kan, vil, og tør, – men i praksis erfarer flere klubber at ungdomsfrivillighet kan være krevende. Så er egentlig dette utsagnet sant? Hvorfor skal man satse ungt, og hvordan skal man legge til rette for ungdomsengasjement i klubb?

Norges idrettsforbund (NIF) har stadfestet at ungdom er en svært viktig målgruppe i norsk idrett. Imidlertid er det også denne gruppen som er organisasjonen største utfordring da ungdom (13-19år) lett faller ifra aktiviteten. Tendensene er at ungdommen utvikler andre interesser og vil prioritere andre ting, skaffer seg deltidsjobber, reiser bort for å studere, faller fra på grunn av skade, eller lignende. I tillegg opplever ungdom at idretten blir mer alvorspreget, og ikke alle liker et økt prestasjonsfokus og kan føle på at det ikke lenger er plass til dem i klubben. NIF har også stadfestet at det er et behov for å øke og forynge frivillighetsmassen i norsk idrett da den største andelen består av middelaldrende menn (Idrettspolitisk dokument). Samtidig forteller forskning at frivilligheten ikke er den samme i dag som tidligere. Den kollektive identiteten og tilhørigheten er svekket, og «what’s in it for me» står sterkere. Ungdom har andre motiver for frivillig arbeid og trenger å få noe tilbake for arbeidet de legger ned. Personlig utvikling og sosial kapital står sterkt, i tillegg til nettverk og arbeidsrelatert erfaring. Tendensene er at så snart man har fått det man ønsket med engasjementet, forsvinner man ut av aktiviteten (Hustinx & Lammertyn, 2003).

Med tanke på dette er det kanskje ikke så rart at ungdomsfrivillighet i idretten er problematisk, og svømmeidretten er ikke et unntak. På tross av at vi er gode på å rekruttere nye medlemmer, viser tallene at vi er langt ifra gode til å beholde dem. Det er i ungdomsårene den største andelen faller ifra. Svømmeidrettene tar mye tid, og mange opplever en sterk tilhørighet til klubben og idretten. Det kan være vanskelig å engasjere aktive utøvere til andre arbeidsoppgaver eller i en annen rolle fordi de ønsker å bruke tiden sin til å utøve idretten. Men hva med de som synes idretten har blitt for seriøs, eller slutter på grunn av skade eller andre årsaker? NSF tidtagning Å engasjere ungdom i ulike roller i klubben kan være en måte å ta vare på disse som ellers ville falt ifra, og fortsatt gjøre idretten til en meningsfull arena der den unge har muligheten til å vokse i en annen rolle i klubben. Klubben kan slik bidra til å realisere idrettens visjon; «idrett for alle» og redusere frafall. Det skal fortsatt være en plass til dem som ønsker å beholde miljøet som har betydd mye.

Norsk idrett er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon og unge trenere, instruktører og ledere kan bidra med en særegen egenskap: de vet hva unge liker, og de snakker samme språk som den største andelen av idrettens medlemsmasse. Det at unge engasjerte får muligheten til å bestemme over egen aktivitet er en stor ressurs for klubben. Unge frivillige er dessuten store forbilder og har stor innflytelse på yngre medlemmer av klubben. En 30-åring kan oppleves som betraktelig gammel i deres øyne, og vil kanskje ikke ha muligheten til å påvirke på samme måte. Ungdom kan også ha et annet blikk på hvordan klubben opererer og har muligheten til å fornye.

Klubben kan ha gode intensjoner, men erfaringer viser at unge som blir satt inn i et styre sammen med «godt voksne» ikke holder ut lenge. Som ung engasjert og ute etter å bidra, opplever man ofte at de eldre og erfarne klubbmedlemmer ikke lar en slippe til. Den unge kan raskt begrense seg til å være et ungdomsalibi. Et alternativ kan være å opprette en ungdomsgruppe eller ungdomsutvalg med et prosjekt og formål som de kan arbeide og samarbeide om selv. Ungdommen vil enklere få eierskap til oppgavene og mulighet til å påvirke og utfolde seg. Slike typer oppgaver blir også en mulighet til å tilby ungdommen det de er ute etter; arbeidsrelatert erfaring og cv-materiell, i tillegg til personlig utvikling og nettverksbygging. Klubben bør også ha i bakhodet det ungdommen i dag er ute etter hvis man skal beholde unge ledere, trenere, instruktører, dommere eller unge i andre roller. Andre insentiver kan være «lønn» i form av en liten pengesum, klubbklær, og etter hvert større ansvar. Det handler også i stor grad om å se den unge og løfte dem fram slik at de føler at arbeidet de legger ned er betydningsfullt og blir lagt merke til i klubben. Vis at de er verdifulle og betyr en forskjell, noe som gjelder i all annen type frivillighet. Det skal kanskje ikke så mye til som man tror. En artikkel om den unge sin gode innsats på klubbsiden kan ha stor betydning for motivasjon til frivillig arbeid.

NSFs Lederkurs for ungdom er utarbeidet som et forsøk på å skolere og motivere unge til engasjement i klubb, og veilede klubbene med ung frivillighet. Det kan også fungere som en «belønning» til engasjert ungdom, og bidrar til at de føler seg viktige og verdsatt i klubben. Kurset kan bidra til en «boost», gi inspirasjon, ideer, hvor de møter andre ungdom på tvers av klubber. På tross av at ungdommen har økt motivasjon og lyst til å bidra med mange ideer når han/hun kommer tilbake i klubb, kan man raskt oppleve motgang og stengte dører. Vi har derfor hengt på en mentor for den unge som skal fungere som en døråpner, stå for oppfølging og til disposisjon hvis man vil snakke om noe. Slik skal man hindre at ungdommen føler seg alene i sitt arbeid og mister motivasjonen.

Klubben må spørre motivert ungdom om de kunne tenkt seg å bidra. Det er langt høyere terskel for den unge å gå til klubben å spørre. De vet kanskje ikke at dette er en mulighet, eller er redd for å få avslag. Vi anbefaler klubbene våre å ha en som er ansvarlig for engasjerte ungdommer i klubben. Om ikke klubben klarer å holde på ungdommen, har vi tro på at flere vil komme tilbake og bidra på et senere tidspunkt fordi de selv har kjent på hvor viktig idretten og miljøet var for dem.

Kan de, vil de, og tør de?

Svaret er JA! Ungdom kan, vil og tør, og har noe å bidra med. Likevel er det helt nødvendig at det legges til rette for at unge skal få muligheten til å bli en ressurs for klubben. Det blir sagt innenfor idretten at ungdomsengasjement er en ferskvare, noe som betyr at det kan passere raskt ved mangel på oppfølging. På spørsmål om hvordan man skal gjøre dette, finnes det dessverre ingen fasit. Vi tror likevel at man bør ha i bakhodet at klubben bør tilby ungdommen insentiver i form av goder (for eksempel kursing, cv) og relevante og morsomme arbeidsoppgaver som gir dem mulighet til å vokse og utvikle seg (ansvar, nettverk, etc.). Ikke bare ungdommen, men ledelsen, ansatte, og andre engasjerte i klubben kan, men må også ville og tørre å la ungdommen slippe til for at ungdomsfrivilligheten skal gro. Vi håper klubbene våre ser verdien av å satse på ungt engasjement og ønsker lykke til!

NSFs tips:

Spør ungdommen! Ungdommens terskel for å spørre klubben er langt høyere.
La dem få en funksjon og la dem komme med egne ideer og prosjekter under kontrollerte rammer, ikke som ungdomsalibi
Vær forsiktig med å si nei, men veilede den unge og gi råd/tips.
Gi ungdommen insentiver for arbeidet, de har nok av andre tilbud å forlate engasjementet til fordel for
Klubbene må våge og tørre å satse på og gi ungdommen tillit! Slik kan ungt idrettsengasjement vokse

NIF har utarbeidet flere tips og blogginnlegg om ungdomsidrett og frivillighet: https://www.idrettsforbundet.no/tema/ungdomsidrett/