go up
Foto: Kristine Bjellvåg Braathen

Trening av unge utøvere – del 2

I del 1 av denne bloggen skrev jeg om rammebetingelsene for at unge utøvere skal få et treningsmiljø de vil kunne trives og utvikle seg i gjennom hele ungdomstiden.

Denne delen skal handle mer om selve treningen, hva vi som trenere bør ha fokus på for at utøverne skal kunne utvikle seg til det nivået de selv ønsker å nå.

 

”Skynde seg langsomt

Dette begrepet har jeg hørt siden jeg begynte å svømme på slutten av 80-tallet. I det begrepet ligger det at man ikke må ta noen snarveier i treningsarbeidet, og at vi må legge til rette for at utøverne skal kunne nå sitt potensiale en gang i fremtiden. For å få dette til, må man tilegne seg kunnskap om det man i treningslæren kaller ”sensible faser”. Med sensible faser menes biologiske vinduer der en er mer mottakelig for ulik type trening.

Tabellen under gir en god oversikt over hvor trenbar ulike parametere er for henholdsvis gutter og jenter i alle aldre.

Tabell hentet fra ”Science of Winning”, Jan Olbrecht.. +=litt trenbart, (+)=litt trenbart under visse forhold, ++= trenbart, +++=veldig trenbart, = samme som forrige

 

Foto: Eirik Førde

Foto: Eirik Førde

Tabellen gir oss som trenere klare føringer på hva det er lurt å ha fokus på for utøvere i ulike aldre. Som jeg skrev om i del 1, ønsker vi å skape forhold for økt mestring. Dette kan vi bidra til ved å følge disse føringene på hva slags påvirkning som er gunstig for utøvere i ulike aldre. Utøvere i aldersgruppen 9-15 år, bør for eksempel ha fokus på teknikkutvikling. For samme aldersgruppe er det ikke like gunstig å drive med anaerob trening.  Klarer vi å legge et godt teknisk fundament hos utøverne når de er unge, har vi god tid til å utvikle de fysiske ressursene når de blir junior og senior.

 

Medley fokus

Har man fokus på å bli bedre i medley når man er ung, legger man et godt grunnlag for å kunne ha en lang og fremgangsrik karriere.  Man blir tvunget til å ha fokus på å utvikle alle svømmearter, og legger grunnlaget for å kunne lykkes i flere stilarter og konkurranselengder når man blir eldre.

Vi trenere kan legge opp treningsuken som et medleyløp. Vi går gjennom alle svømmeartene i løpet av uken og prøver å sette dette sammen til komplett medleysvømming mot slutten av uken. I tabellen under har jeg laget et forslag på en ukeplan for en svømmer i ÅM-alder som svømmer 5 ganger i uken. Her er det satt opp fokusområder og eksempler på serier og intensitetsfordeling.

* dps(distance pr stroke), svømmes med så få tak som mulig.

**300 cr/im svømmes som 50 cr/50 fly/50 cr/50 ry/50 cr/50 br.

 

Gjennom å svømme og trene medley, blir en også flinkere til å disponere kreftene sine bedre. Man kan ikke bruke for mye krefter på butterflyen, det får konsekvenser for resten av løpet.  En annen utfordring er for eksempel å svømme teknisk bra bryst etter at en er sliten etter fly og rygg.  Overgangene i medley er noe man må øve mye på for å mestre. Skifte av svømmearter i medley er nesten som å skifte gren i triatlon.

 

Tidlig spesialisering

Har vi fokus på medley, så ender vi ikke opp med for tidlig spesialisering. For tidlig spesialisering er en viktig grunn til at mange stagnerer i slutten av ungdomsårene. I del 1 skrev jeg litt om at hovedgrunnen til at ungdommer slutter med idrett er, at de ikke opplever mestring eller utvikling.  Noen sier at man må velge kun en idrett når man er ung. Jeg og vi i Norges Svømmeforbund mener man fint kan holde på med flere idretter gjennom hele svømmekarrieren. Mot slutten av ungdomsårene, når skolebelastningen tiltar, og hver idrett hver for seg krever mer og mer, må man gjerne gjøre et valg om man vil bli veldig god i noe. Man kan for eksempel fint drive med svømming om vinteren og friidrett, eller fotball om sommeren. Vi har utøvere i seniorlandslaget i dag, som har drevet med to idretter frem til de var 15-16 år.

 

ÅM modellen
Foto: Lorna Mannes Dyrkolbotn

Foto: Lorna Mannes Dyrkolbotn

ÅM-modellen er vi svært stolt av i NSF. Den aktiviserer flere tusen ungdommer gjennom LÅMØ og ÅM. Den er lagt opp for å få klubber, trenere og utøvere til å ha fokus på å utnytte de sensible fasene. For å komme med på ÅM, må man mestre alle svømmearter, og alt fra 50-400 meter.  Vi er opptatt av at fokus ikke blir for stort på å komme med eller konkurranseutfallet, men heller mot at man er i stand til å mestre alle øvelsene man må kunne for å delta på LÅMØ/ÅM.

Her er det viktig at treneren og utøverne har en klar plan for hvilke konkurranser man skal delta på, og hvilke øvelser (ÅM-øvelser) man skal svømme på hvert stevne. Bill Sweetenham er en legendarisk svømmetrener fra Australia, som har vært landslagstrener i Australia og England, har en god regel for hvor ofte en bør konkurrere som ungdom. Sweetenham sier at en årsklasse- og ungdomssvømmer bør ha fire uker med trening før hver konkurranse man deltar på. Dette mener jeg er en god regel for barne- og ungdomstrenere. Konkurransene koster mye mer enn det man tror. Den fysiske påkjenningen er ikke ekstrem, men den psykiske belastningen kan være svært stor om fokuset er på å klare et krav, eller en god nok tid for å komme med på LÅMØ.  Noe av det verste jeg ser, er når unge utøvere sendes på stevner hver helg i september og oktober for å klare krav til UM. Energien burde heller brukes på å trene de ferdighetene utøverne mangler for å svømme fort nok. Konsekvensene av for hyppige stevner over tid, kan bli en utbrent utøver som slutter med idretten alt for tidlig.

Oppsummering:

 

  • ha en langsiktig plan
  • utnytt de sensible fasene
  • tren allsidig, tren for å kunne mestre 200/400 IM
  • ha LÅMØ/ÅM som et mål
  • hold på med flere idretter så lenge som mulig
  • planlegg hvor ofte man skal konkurrere

Av: Kay-Arild Paulsen, trener for juniorlandslaget og Elitesenteret i NSF
Mail: kayarild@icloud.com

X