Norske barn har gode svømmeferdigheter, men de kan fortsatt bli bedre

Tidligere i høst ble funnene fra forskningsprosjektet Aquatic Literacy For All Children (ALFAC) presentert under en større internasjonal konferanse i Brussel. Resultatene viser at norske barn har gode svømmeferdigheter og stor svømmeglede.

Forskningsprosjektet har undersøkt svømmeferdighetene og vannforståelsen til 3500 barn i alderen 6-12 år i syv europeiske land.

Hva er ALFAC-prosjektet?

ALFAC-prosjektet er et europeisk samarbeid mellom forskere, pedagoger og institusjoner som jobber for å styrke kvaliteten på svømmeopplæring. Målet er å øke vannkompetansen hos barn i alderen 6–12 år, slik at de blir tryggere i vannmiljøer og mer motiverte til å delta i vannaktiviteter – både nå og senere. Norges Svømmeforbund er en av organisasjonene som har bidratt inn i prosjektet.

Positive resultater fra undersøkelsen

Som nevnt ovenfor så viser undersøkelsen at norske barn har gode svømmeferdigheter. Her får vi også vite at norske barns ferdigheter er på linje med Belgia, Frankrike, Litauen, Polen, Portugal og Tyskland som også var en del av studien.

Norske barn er flinke til å flyte og rotere, samt gode på å vurdere lav-risikosituasjoner i basseng og i åpent vann. Man ser også en høy interesse for svømmekonkurranser og artistisk svømming.

Følgende anbefalinger er gitt fra undersøkelsen

For å styrke svømmeopplæringen i Norge foreslås bedre og mer lik implementering av læreplanen på tvers av kommuner, med fokus på kvalitet og vannkompetanse. Tidlig innsats, systematisk vurdering gjennom den obligatoriske ferdighetsprøven på 4. trinn, og styrket kompetanse hos de som underviser skal sikre mestring og trygghet.

Svøm Bergen og Svøm Stavanger

En av anbefalingene i undersøkelsen er behovet for å styrke lærerutdanning og kompetanse hos de som underviser for å redusere ulikheter i svømmeundervisningen. Dette skal bidra til bedre ferdigheter, økt glede i vann og evne til å håndtere risikosituasjoner hos barn.

I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem det vellykkede prosjektet Svøm Bergen. Svømmeopplæringstilbudet ble først lansert som pilot i 2015 og 2016 for elever på 3. og 4. trinn i bergensskolene. Etter positive erfaringer ble det rullet ut i full skala i 2017. Nå, ti år senere, har prosjektet utviklet seg til en modell for svømmeopplæring nasjonalt, og har også inspirert lignende initiativer iblant annet Fredrikstad og Stavanger. Svøm Bergen viser hvordan lokal innsats og kompetansebygging kan gi varige resultater – både i vannet og i skolen.

Fakta etter 10 år med Svøm Bergen

Rundt 40 000 barn har deltatt i prosjektet

Det er levert over 100 000 instruktørtimer

Bergen har hatt svært god måloppnåelse ift kravene i læreplanen

Prosjektet har vært en strålende suksess, og det har bidratt til å redde liv

Prosjektet har vist at samarbeid mellom det offentlige og idretten skaper positive merverdier, og bidrar til å løfte kvaliteten for alle parter

Tidlig innsats viktig

Tidlig innsats var en tydelig anbefaling i ALFAC-undersøkelsen, med vekt på å introdusere strukturert vannopplæring allerede ved 6–7 års alder – med fokus på trygghet, lek og mestring. Et viktig skritt i denne retningen kom i 2015, da det for første gang ble bevilget midler over statsbudsjettet til svømmeopplæring for barnehagebarn. Totalt ble 10 millioner kroner fordelt til fem fylker: Oslo, Akershus, Buskerud, Rogaland og Hordaland.

Tiltaket har bidratt til å styrke vannkompetansen hos de yngste, men behovet for videre satsing er fortsatt stort. Skal vi lykkes med å gi alle barn en trygg og god start i vann, trengs økte og langsiktige bevilgninger over statsbudsjettet. Erfaringer fra 2025 om midlene til svømmeopplæring i barnehager har vist at det er langt flere som har ønsker om å tilby svømmeopplæring enn det er midler.

Anlegg

Anleggsdekningen for svømmeanlegg i Norge er svært ujevn, med veldig få områder som kan sies å ha en tilfredsstillende dekning når vi ser både på innbyggertetthet pr anlegg og avstand til nærmeste anlegg. Bare litt upresist kan vi si at i byene er det kort vei, men det er bare plass til et forsvinnende mindretall av innbyggerne, mens det i distriktene er god plass, men en reisevei på flere timer gjør tilbudet nærmest illusorisk.

Det er fortsatt godt under halvparten av norske kommuner som har et svømmeanlegg med 25-metersbasseng. Andelen har gått noe opp de siste årene, men det er mer som følge av kommunesammenslåinger enn som følge av nyetableringer.

Norges Svømmeforbund har tidligere funnet en sammenheng mellom anleggsdekningen i et fylke på den ene siden og måloppnåelse knyttet til kompetansekravene for svømmeferdighet i skolen på den andre siden. Områder med få anlegg (enten i forhold til befolkning eller areal), som Oslo, Møre og Romsdal og Innlandet, har dårligere svømmeferdigheter blant barn og ungdom.

Dette viser at selv om vi har hentet en del på organiseringen og gjennomføringen av undervisningen, skorter det fortsatt på en helt grunnleggende forutsetning: kommunene må bygge svømmehaller for at barn og unge skal lære å svømme.

Foto: Peter Aglen

Kort oppsummert

Det er mye godt å ta med seg fra ALFAC-undersøkelsen, men anbefalingene i rapporten viser også at vi har et stort forbedringspotensiale når det gjelder svømmeferdigheter, risikoforståelse og vannkompetanse generelt. Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder kvalitet og omfang på svømmeopplæringen i skolen, samt tilgang til bassenger.