
Nye kriterier for uttak til landslag og mesterskap
Av sportssjef Arild Tveiten
Vi i Norges Svømmeforbund har den siste tiden jobbet med en ny modell for uttak til landslag og mesterskap. Med bakgrunn fra toppidrett i andre miljøer har jeg som ny sportssjef god kunnskap om hvordan elitesatsing og uttak kan organiseres – samtidig som jeg er bevisst på at svømming har sine særegenheter som må ivaretas.
En av de tingene jeg så kunne gjøres annerledes var hvordan man tar ut utøvere til landslag og hvilke kriterier man tar ut landslag på. Jeg har alltid vært opptatt av å se hele utøveren og at alle kan bli så gode man vil, så lenge man jobber hardt. Samtidig vet jeg av erfaring at hvor fort man svømmer som ung, ikke alltid sier så mye om hvor fort man svømmer som etablert seniorutøver. Vi vet alle at en av utfordringene vi har i norsk svømming er at mange utøvere slutter tidlig, og lenge før de har sjanse til å få ut potensialet sitt.
Det er noe vi mener vi kan gjøre bedre ved å justere på uttakskriteriene for uttak landslag, men også hvordan vi tar ut utøvere til mesterskap.
Sammen med Robin Dale Oen, Beda Leirvaag, Kay-Arild Paulsen og Johan Setterberg har vi brukt mye tid på dette arbeidet. Vi har fått gode innspill fra trenere over hele landet, og gjort endringer som vi tror vil gi bedre resultater på sikt. Nå ser vi frem til å fortsette den gode dialogen med klubbene og trenerne for å utvikle modellen videre. Vi er ikke i mål, men vi har startet og har tatt et steg i år.
Uttak til juniorlandslaget
Vi har valgt å jobbe med juniorlandslaget, og uttak til dette landslaget er vårt viktigste satsingsområde nå. Vi jobber med utøvere i alderen 13–18 år, en periode med stor fysisk og mental utvikling. Noen utvikler seg tidlig, mens andre blomstrer senere. Ved å vurdere flere egenskaper enn bare svømmetider – som teknikk, læringsevne, holdninger, robusthet og lagkultur – kan vi fange opp flere utøvere med langsiktig potensial.
Tiden i bassenget er fortsatt viktig, men prestasjon handler om mer enn klokka. Ser vi kun på tid, risikerer vi å overse sterke kandidater. Målet er å bygge et landslag som kombinerer fart, karakter og kultur – og som inspirerer flere til å satse, utvikle seg og lykkes over tid.
Vi har lagd en modell som vurderer helheten på fire områder:
Kvalifikasjonstider (fart i konkurranse)
Hvor fort du svømmer er kjernen i all konkurransesvømming. Kravtider gir retning og sammenlignbarhet
Skills og holdninger
Langsiktig toppidrett handler om vaner og adferd -Det du gjør hver dag. Vi vet fra praksis og forskning at humør, samarbeid, omsorg, læringsvilje og innsats henger tett sammen med utvikling og prestasjon.
Her vurderer vi:
Karakterstyrker som humør (bygger energi og trygghet), Samarbeid (gjør andre bedre) og omsorg (inkluderer og støtter).
Innsats og tilstedeværelse – møteforberedelse, gjennomføring, kvalitetsfokus og stabilitet.
Teknisk endringsvilje – tar imot feedback, prøver nye løsninger og dokumenterer utvikling
10 kamp (Fysisk kapasitet, koordinasjon og robusthet)
Et bredt fysisk fundament bygger fart, forebygger skader og skaper mestring også utenfor bassenget.
Dette er øvelser som vil kunne utvikles og endres etter hvert som vi får mer erfaring. Men tanken er at øvelsene er standardiserte og kan gjennomføres ute i klubbmiljøene i tillegg til på våre landslagssamlinger. Øvelsene skal gi et nyansert bilde av styrke, bevegelighet, koordinasjon og arbeidskapasitet. Og øvelsene vi bruker er: Håndstående i rokkering; Wall ball; Medisinballkast (3 kg jenter / 5 kg gutter); Hexagon + stress; Ankelmobilitet (knee‑to‑wall); Beintest 400 crawl; Kroppshevinger; 3 hopp i lengde (sum av 3); Bip‑test svømming (start 60 sek); Push‑ups.
Svømmetest (teknisk kvalitet i vann)
Varig fart skapes av god teknikk – Start, undervann, overganger og pacing er ofte «gratis fart»
I etterkant av testene gjør vi en helhetlig vurdering og tar ut utøvere til landslag basert på dette, og uttak gjøres i dialog med klubb, med tydelig begrunnelse og neste-steg plan.
Det er fortsatt slik at oppnådd kravtid teller tungt, men vi ser alltid etter retning, utvikling, læring og kapasitet.
Andre landslag:
Her har vi valgt å beholde samme kriterier som tidligere og har ikke gjort andre endringer enn at det også er muligheter for å kvalifisere seg inn på poeng på de nye OL øvelsene: 50m rygg, 50m Bryst og 50m butterfly.
Foto: Kay-Arild Paulsen – bilde er fra VM langbane i Singapore
Uttak til mesterskap:
Å bli tatt ut til mesterskap skal være stort og noe man jobber hardt for. For flere av våre nest beste utøvere har kravene tidligere vært opplevd som for strenge. Derfor har vi justert enkelte krav for å gi flere muligheten til å kvalifisere seg. Samtidig er det viktig å understreke at nivået internasjonalt blir stadig høyere – kvalifisering er ikke målet i seg selv, men et steg på veien mot å prestere på sitt beste. Målet er som alltid er å prestere på sitt beste i alle mesterskap og bruke kvalifisering til mesterskap som en ytterligere motivasjon til å fortsette satsingen og utviklingen framover slik at man svømmer raskere enn man har gjort før.
Stafettsatsing:
Stafett er et viktig satsingsområde for oss. I sesongen som var stilte vi stafettlag på U23, EMjr og VM – og dette skal vi fortsette med. Vi tror at en tydelig stafettsatsing vil få flere til å satse med tanke på å kvalifisere seg til disse mesterskapene. I vår virksomhetsplan er mye av målsetningen knyttet opp mot å prestere på stafett og vi har et tydelig mål om å ha stafettlag i finaler i internasjonale mesterskap fra 2026.

Foto: Emma Wallskog / Bildebyrån – bilde er fra VM kortbane i Budapest i fjor
Alle kravtider ligger ute på forbundets hjemmesider, les mer her.
Ved spørsmål ta kontakt med sportssjef arild.tveiten@svomming.no









