Norges Svømmeforbund og Norges idrettshøgskole med et godt forskningssamarbeid

Norges Svømmeforbund samarbeider tett med Norges idrettshøgskole (NIH) om forskningsprosjekter som gir ny kunnskap om hva som bestemmer prestasjoner i svømming.

Vi har snakket med førsteamanuensis for fysisk prestasjonsevne Bjørn Harald Olstad og  stipendiat for fysisk prestasjonsevne Ingeborg Ljødal om noen av prosjektene de jobber med nå.

 

Løpsanalyse, belastning og hastighetsprofiler

Eliteprosjektet startet opp i 2018, og omfatter testing av Norges beste svømmere – de som har senior‑NM‑krav eller bedre. Ved Norges idrettshøgskole har man tilgang til et av verdens mest avanserte kamerasystemer, som gir unike muligheter til å analysere svømmernes prestasjoner.

Vi har et kamerasystem som filmer svømmerne med fem kameraer over vann og seks under vann. Det gir oss mulighet til å gjennomføre løpsanalyser, belastningsmålinger og hastighetsprofiler, sier Bjørn Harald.

 

Gjennom et eliteprosjekt testes Norges beste svømmere to til tre ganger i året.

Vi kan se om en svømmer er hastighetsdominert eller styrkedominerte, og om de er sterke nok til å prestere på den distansen og svømmearten de satser på, forteller Bjørn Harald.

 

I tillegg har de startet et nytt prosjekt knyttet til load velocity, der forskerne isolert måler fremdrift fra armtak og benspark.

Vi ønsker å se hvor mye av farten som kommer fra armtakene og hvor mye fra bensparkene. Vi kaller det reserve – klarer svømmeren å utnytte kraften fra armer og ben alene når de svømmer normalt? sier han.

Longitudinelt prosjekt

Parallelt pågår et longitudinelt prosjekt som startet i 2019. Her følges svømmere fra de er 11 år til de fyller 18

Forsker Ingeborg Ljødal utdyper:

Det året man fyller 11 begynner man i prosjektet, og så følges man opp årlig. Vi ser på hvilke faktorer som predikerer prestasjon, og om det er store forskjeller mellom 11‑åringer, 12‑åringer og videre. Vi undersøker også motivasjon og motivasjonsklima rundt barna, forklarer hun.

Hun peker på at funnene så langt viser et godt miljø:

Basert på tidligere teori og forskning ser vi at barna har et riktig miljø rundt seg – en balanse mellom mestring og prestasjon, både fra trenere og foreldre. De ligger høyt på indre motivasjon, elsker å være i vann, og for mange er svømming en del av identiteten. I tillegg fremheves helse som en viktig faktor – de opplever at svømming gir dem bedre fysisk helse for fremtiden, sier Ljødal.

 

Prosjektet startet med fysiske tester og laboratoriemålinger i 2019, og spørreskjema om motivasjon ble lagt til i 2021.

Vi rekrutterer jevnlig, tre ganger i året inviterer vi til testperioder. Til nå har rundt 250 11‑åringer og 180 12‑åringer vært inne. Vi ser et naturlig frafall etter hvert, når barn driver flere idretter og må velge. Det er en del av prosessen, men forskningsmessig er det viktig å opprettholde bidraget og kommunisere til trenerne hva de får ut av det, understreker Ljødal.

Norges Svømmeforbund er veldig glad for forskningssamarbeidet med NIH

I tillegg til prosjektene som Bjørn Harald Olstad og Ingeborg Ljødal viser til i denne saken, har Norges Svømmeforbund bidratt til forskning innen astma, talentidentifisering, motivasjonsklima, vekstmentalitet, paraidrett, svømmeopplæring og grunneleggende ferdigheter i vann.

God og relevant forskning gir oss ny kunnskap som vi kan formidle videre til klubber, trenere og utøvere gjennom trenerutdanninger og konferanser. På den måten får vi både styrket og utvidet verktøykassen, sier fagleder i NSF Tore de Faveri

Gjennom disse prosjektene får norsk svømming verdifull innsikt i hva som avgjør prestasjoner – både på toppnivå og i utviklingen av unge utøvere.