go up

Vi får flere og flere spørsmål om svømmetilbud for mennesker med utviklingshemning – og muligheten for å kunne være med på Landsstevnet og også andre stevner!! 

Flere spørsmål tyder på økt interesse! Flott!!  Vi har samlet noen av spørsmålene – og prøver her å gi noen svar. Er det noe du savner(fortsatt lurer på etter å ha lest gjennom det vi har av informasjon, send spørsmål til kristin@svomming.no.

  • Alle som er trygge i vann og kan svømme minst 25 meter kan være med på Landsstevnet.
  • Utøveren må ikke være medlem av en svømmeklubb tilsluttet NSF for å kunne delta på stevnet. Vi gjør oppmerksom på at utøvere/deltakere som ikke er medlem av klubb i Norges Svømmeforbund og ikke har gyldig lisens, heller ikke er dekket gjennom forsikringsordningen som ligger i lisensen. For mer informasjon om lisens/forsikringer, se NSFs hjemmeside, https://svomming.no/forbundet/klubbdrift/organisasjon/lisens/

Klasser 
Alle med utviklingshemning konkurrere i klasse S 14. Dette er klassebetegnelsen som brukes over hele verden. Det kan være store nivåforskjeller i denne klassen. For å gjøre det mer rettferdig, har vi derfor nasjonalt delt inn i flere klasser, ut i fra hvor fort en svømmer. Det er utarbeidet en egen tabell med tidskrav på de ulike øvelsene som svømmes på Landsstevnet. Dette kan også benyttes på andre stevner (med unntak av enkelte større stevner og mesterskap).

  • Rekruttklasse CA
    – Dette er klassen for de som ikke er kjent med eller behersker svømmereglene, for eksempel de som er med på sitt første stevne.
    – En må klare å svømme 25 m uten hjelp bruk av hjelpemidler under svømming
    – Det er ingen dømming i denne klassen
    – 25 m-øvelser er kun i klasse CA
    – Alle andre øvelser kan også svømmes i klasse CA
  • Approberte klasser CB-CC-CD
    – Utøvere som er mer erfarne og er kjent med de nødvendige svømmereglene, kan svømme i de approberte klassene CB-CC-CD
    – Ved påmelding skal en oppgi påmeldingistid for hver enkelt øvelse – og en blir da plassert i klasse ut i fra dette. Det vil si at en kan svømme i ulike klasser på de ulike øvelser – og klassene en svømte i  på fjorårets Landsstevne, kan endres til årets stevne – ut i fra hvor fort en svømmer.

Klassifisering

Klassifisering er et system for å gjøre konkurranser innen paraidrett mest mulig rettferdige. Mennesker med utviklingshemning konkurrerer i egen klasse i svømming, klasse S14. For å konkurrerer i denne klassen, må vi ha en oversikt over hvilke utøvere som ønsker og er berettiget til svømme i klasse S14. Klubb eller foresatte må derfor melde inn til Norges Svømmeforbund om utøvere som skal konkurrere i denne klassen, slik at det blir registrert i vårt vårt påmeldings- og resultatsystem, Medley. Det er kun utøvere med gyldig lisens som er synlige på www.medley.no

Klubber/foresatte må være forberedt på at de må sende inn dokumentasjon på diagnosen.

Vi gjør oppmerksom på at utøvere som, ut i fra tid, er kvalifisert til å delta på NM og andre større stevner, vil det være krav om innsendt dokumentasjon. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med en samtale med en klassifisør. Dette gjennomføres da i forbindelse med trening eller konkurranse

Se nærmere informasjon om klassifisering på denne siden.

Lisens

Alle utøvere som skal være med på approberte stevner (ikke rekruttstevner) i regi av NSF, må ha starlisens (se lenken over). Unntaket er altså Landsstevnet, men da altså med de presiseringer som er over.

www.medley.no 

  • Dette er NSF sin side for alt som har med konkurranser å å gjøre. Her er det bl.a. oversikt over stevner, over ulike rekorder, kontaktinformasjon til klubber og oversikt over utøvere med lisens.
  • For alle parautøvere som er klassifisert, vil utøvers klasser være registrert. Når denne utøver melder seg på stevne, vet stevnearrangør og dommere utøvers klasse. Vi gjør her oppmerksom på at for utøvere med utviklingshemning er det Klasse S14 som er registrert. Underklassene CB-CC-CD er basert på tidsintervaller, dvs at en må melde seg på med tid – og blir plassert i klasse ut i fra dette. Tidsintervaller som gjelder for Landsstevnet, er i invitasjonen til Landsstevnet. 

Stafetter på Landsstevnet

  • Stafetter svømmes i CA-klassen, dvs at det ikke er dømming – og utøvere blir ikke disket selv om de ikke svømmer helt eter svømmereglene. 
  • Det er premiering til de tre beste lag i hver øvelse
  • Stafett er gøy og det viktigste med stafett 
  • Utøvere som er med her, må klare å svømme 50 m.
  • LAG kan være / Et stafettlag kan bestå av:
    – Klubblag
    – Utøvere fra flere klubber – husk at det må være navn på laget (bruk da navnet på en av klubbene)
    – Når flere lag går sammen om å danne lag, skal en unngå å “toppe” lagene (å toppe et lag betyr at man tar de raskeste utøverne fra flere klubber og setter dem på samme lag)!

Alle som deltar på stevner som forhold seg til de til enhver tid gjeldende svømmeregler. For klasse S14 er det ingen unntak fra reglene. Det vil si at på Landsstevnet i svømming gjelder svømmereglene for klassene CB-CC-CD.. Utøvere som ikke er kjent med regelverket, anbefales derfor å svømme i rekruttklasse CA på Landsstevnet. Der er det dommere til stede for å rettlede, men det er ingen dømming!

Men mange vil gjerne være med i de approberte klassen (CB-CC-CD) og oppfordrer da til å øve, slik at en ikke blir disket.

DERFOR – her er det som oftest går igjen som grunn for disking – teknisk gjennomføring: 

  • Vendinger
    – Innslag ved vending/målgang på magen ved ryggsvømming
    – En-hånds vending (når det skulle vært to – dette gjelder svømmeartene bryst og butterfly.)
    – Ikke samtidig innslag med begge hendene 
     
  • Beinspark i bryst hvor føttene ikke dreies utover i frasparket. Usikker på hvor mange som faktisk ble disket for det, men det var en gjentagende utfordring hos mange) 
     
  • Armtak i bryst som går forbi hoftene ut over undervannstaket. Det er kun i undervannstaket etter start og vending at armtaket kan tas forbi hoftene. Her skulle nok flere vært disket, men man lot nok tvilen komme svømmeren til gode ved noen flere tilfeller enn hva som strengt tatt var riktig… 
  • Tyvstart – Det er et generelt problem at utøverne ikke klarer å stå stille. Dette gjelder også de som har start i vannet og som ikke stuper fra pallen.  

SÅ – HVA BØR EN TRENE PÅ? 

  • Starten
    – Alle kan trene på å stå i ro så det ikke blir tjuvstart. Dette gjelder også for de som starter i vannet.  

Tips
Gjennomføre startrening – øvelse gjør mester. Startprosedyren er: 

– Overdommer blåser flere korte signaler i fløyta – det betyr at utøverne skal gjøre seg klare til start og ta av seg eventuelt treningstøy (svømmedraks skal beholdes på)
– Overdommer blåser et kort signal i fløyta som betyr at utøverne skal gå opp på pallen eller hoppe i vannet hvis de skal starte i vannet.
– Hvis det er ryggsvømming blåser overdommer kort en tredje gang i fløyta som betyr at utøverne skal henge seg opp i pallen.
– Deretter overtar starter oppgaven.
– Når alle utøvere er klare gir starteren ordren «På plass»
– Når utøverne er klare går startsignalet.
– Hvis noe uventet skulle oppstå, så kan overdommer eller starter avbryte starten. Da gis ordren «Reis opp». Etter dette begynner man på nytt med startprosedyren. 

 

  • BRYST
    Dette er den teknisk sett mest avanserte svømmearten og utøvere som ikke behersker denne, anbefales å ikke svømme denne, men heller velge fri eller rygg 

Tips

– Her er det viktig å huske at svømmereglene for bryst er armtak først etterfulgt av et beinspark. Etter start og vending er det lov til å ta et komplett undervannstak hvor armene kan føres forbi hoftene. I undervannstaket er det lov til å ta et butterfly beinspark før brystbeinsparket.
– Innslag ved vending og målgang skal være med begge hender samtidig i, over eller under vannflaten. Det viktige her er at begge hendene skal berøre veggen og at dette skal gjøres samtidig.
– I svømming (etter undervannstaket) er det ikke lov til å ha butterfly beinspark. I frasparket i brystbeinsparket skal føttene vendes utover.
– I svømming er det heller ikke lov til å føre armene forbi hoftene, det er kun lov i undervannstaket etter start og vending.
– Hodet skal bryte vannflaten en gang pr. komplett svømmetak (arm- og beinspark i den rekkefølgen). 
 

  • RYGG

Når en svømmer på rygg, må en også vende på rygg. Husk også at veggen må berøres med en aller annen kroppsdel

Tips

– Her er svømmereglene enkle. All svømming skal gjøres på ryggen. Hvordan du svømmer er ikke viktig så lenge utøveren er på ryggen.
– Det er ikke lov til å trekke seg i banetauet mens man svømmer.
– I vendingen er det tilstrekkelig at berører veggen med en kroppsdel.
– Etter start og vending kan utøveren være under vann og hodet må bryte vannflaten senest på 15 m markeringen. Man ligger da på rygg i det man kaller «streamline» og bruker kun beina.
– En del av kroppen skal til enhver tid bryte vannflaten.  
 

  • FRI 
  • Den enkleste svømmearten – og er utøvere ikke så god på de andre svømmeartene eller ikke helt komfortable med regelverket, anbefales det å melde på i fri-øvelsene.  
  • Utøver kan her svømme en av de andre svømmeartene 
  • Ved vending og innslag må veggen berøres med en eller annen kroppsdel 
  • Det er ikke lov å ha bena i bunn under noen del av løpet.  

Tips

– Her er svømmereglene enda enklere for her er det ingen regler enn at utøverne må svømme hele distansen. Man kan velge om man vil svømme på mage eller rygg eller man kan veksle mellom mage og rygg.
– Også her gjelder regelen om at man kun trenger å berøre veggen med en kroppsdel.
– Husk at man ikke har lov til å gå på bunnen eller trekke seg i banetauet når man svømmer. I fri-svømming er det lov til å stå på bunnen, men ikke sparke ifra når man skal begynne å svømme igjen.
– Etter start og vending kan utøveren være under vann og hodet må bryte vannflaten senest på 15 m markeringen. Man ligger da under vann i det man kaller «streamline» og bruker kun beina. 

Avslutningsvis en presisering om at vi oppfordrer trenere til å gjøre seg kjent med reglene for svømming 

X