Ung ledelse og sterk klubbkultur i Riska Svømmeklubb

Det hele startet med et ønske om å gi barna et svømmetilbud. På Hommersåk i Rogaland lå Riska Svømmeklubb brakk, og det fantes ingen organisert svømmeaktivitet for de yngste. En gruppe foreldre tok saken i egne hender; en av dem var Silje Evensen Jacques.

I 2011 var datteren hennes Sunniva åtte år, og Silje så behovet: en klubb for bygdas barn og unge – trygg, inkluderende og med rom for utvikling både i og utenfor bassenget.

Tretten år senere har klubben over 300 medlemmer, et robust støtteapparat, og en konkurransegruppe som holder koken både sosialt og sportslig. Og nettopp Siljes datter, Sunniva, har nå overtatt som styreleder etter Silje som fortsetter som nestleder og trener I klubben.

Det føles riktig. Sunniva har vokst opp i klubben. Hun kjenner verdiene våre og har vært en del av styret siden hun var 16 som ungdomsrepresentant. Nå tar hun over ledelsen, som 20-åring, med et klart blikk for både tradisjon og fornyelse, sier Silje.

Dugnadsånd og viljen til å lykkes sammen

Historien om Riska Svømmeklubb er historien om hvordan en liten klubb kan lykkes. Ikke nødvendigvis ved å bli størst eller best – men ved å bygge stein for stein, lytte til lokalmiljøet og skape ekte tilhørighet på de premissene som passer for medlemmer, foreldre og trenere.

Da vi startet opp igjen, var vi en vennegjeng som tok med barna våre i bassenget. Nå har vi et system der både hovedtrenere, hjelpetrenere og styret jobber sammen som et lag. Jeg er spesielt stolt av konkurransegruppa vår. Vi har klart å finne en balanse mellom konkurranse og det sosiale, noe jeg tror er grunnen til at ungdommene blir så lenge i klubben, sier Silje.

Riska har gjort uventede, men vellykkede valg. I stedet for å dele opp svømmeskolen i korte kurs, lar de barna være i kontinuerlige grupper. Det gir bedre logistikk for de frivillige trenerne – som alle er foreldre – men det skaper også fellesskap, stabilitet og trygghet. Frafallet er lavt, både i svømmeskolen og i ungdomsgruppene.

Vi ønsker ikke at svømming skal bli en sport kun for de som har råd. Svømming skal være for alle. Derfor har vi holdt kontingentene lave, og tilbyr dugnad som en måte å tjene inn treningsleirer. Vi har også satt av midler til sosiale aktiviteter for hver treningsgruppe – alt fra filmkveld til klatring. Det skal være rom for alle, forteller Sunniva.

I konkurransegruppa har klubben valgt å spesialisere seg på sprint fordi det passer klubbens struktur og ressurser best. Det gir identitet, og mange svømmere velger å bli værende – også når konkurransepresset i andre klubber kanskje blir for stort.

Ungdommene har en stemme som må høres

Kanskje det viktigste særpreget med Riska Svømmeklubb er måten de involverer ungdom. Ungdomsrepresentanter i styret er ikke bare et symbol, det er en reell stemme i beslutningsprosessene. Hjelpetrenere får ansvar og oppfølging, og unge som viser engasjement, får vokse med oppgavene slik Sunniva har gjort.

Jeg har lært utrolig mye av å være med i styret. Klubben har vist meg hvor viktig verdier som inkludering og fellesskap er, og det er noe jeg vil føre videre som leder. Jeg studerer ledelse nå, men jeg tror faktisk det å lede en klubb som dette gir meg mer praksis enn mange utdanninger, sier Sunniva.

Samarbeidet mellom mor og datter er fortsatt tett. Silje er nå nestleder, og støtter opp under det skiftet som skjer.

Det er trygt at vi fortsatt kan jobbe sammen, men jeg får også rom til å forme klubben videre. Et av de beste rådene hun har gitt meg er å lytte til trenerne. De er ved bassengkanten, de vet hva som rører seg, sier den unge styreleder.

Klubben planlegger å videreføre det som har vært suksessfaktorer: faste treningsgrupper, sosialt fokus og lav terskel. Og samtidig vil de gi nye krefter plass.

Engasjer deg, er rådet jeg vil gi til andre unge. Ta små steg og bygg erfaring. Det er alltid noen rundt som støtter deg, og det er utrolig givende å få være med og forme noe som betyr så mye for så mange, sier Sunniva

For Norges Svømmeforbund er historien om Riska Svømmeklubb et sterkt bevis på at gode klubbmiljøer ikke nødvendigvis trenger store budsjetter, men gode folk, kontinuitet, verdiforankring og rom for engasjement. Når unge ledere som Sunniva slipper til, styrker det ikke bare klubben, men hele svømmesportens fremtid.