
En regjering på dypt vann
Regjeringen har en nullvisjon for drukningsulykker: Ingen skal omkomme som følge av drukning.
I 2025 lanserte regjeringen Handlingsplan for forebygging av drukningsulykker, og slo fast at det er nødvendig med en samlet og helhetlig nasjonal innsats. Likevel startet 2026 med at et av de mest konkrete forebyggende tiltakene i planen er avviklet. Farvel til tilskuddet til svømmeopplæring i barnehagene.
Siden 2015 ble det bevilget midler til svømmeopplæring i barnehager, og i 2025 var det bevilget 77,7 millioner kroner til svømmeopplæring for barn i alderen fire til seks år. Kommuner, barnehager og frivillige organisasjoner kunne søke om midlene. Fra 2026 er ordningen avviklet. Statsbudsjettet viser at bevilgningen er redusert fra 77,7 millioner kroner til null.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gir liten grunn til optimisme når det gjelder regjeringens videre arbeid med drukningsforebygging.
Argumentet for avviklingen av tilskuddet i 2026 var at kommunene har fått ansvaret og midlene gjennom de frie inntektene, men her oppstår et åpenbart problem; Hvor er pengene?
I budsjettet for 2026 stod det ikke at tilskuddet er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Kunnskapsministeren har tvert imot svart Stortinget at «I budsjettforhandlingene ble det statlige tilskuddet til svømming i barnehagene kuttet, for å skape handlingsrom til andre prioriterte tiltak».
Det er forskjell på å delegere en oppgave og å fraskrive seg ansvaret.
En rundspørring blant NSFs klubber viser at rundt 5% av kommunene videreførte svømmeopplæringen i barnehagene i 2026. Svært få av disse har så langt gitt uttrykk for at de vil videreføre tilbudet i 2027.
Kommunene har et viktig ansvar for innbyggernes sikkerhet og for svømmeopplæringen i skolen. Men drukningsforebygging er, som regjeringens egen handlingsplan slår fast, en samlet, helhetlig nasjonal innsats. Da fungerer det ikke å avvikle midlene og håpe på at kommunene prioriterer de områdene som regjeringen velger å fraskrive seg ansvaret for.
Behovet for tidlig innsats er ikke blitt mindre. En studie fra Norges idrettshøgskole viser at norske barn har gode svømmeferdigheter, men også at de mangler selvtillit i dypt vann og har utfordringer med å gjenkjenne høyrisikosituasjoner i basseng og åpent vann. Forskerne anbefaler derfor å starte mer strukturert vannopplæring allerede før seks–syv-årsalderen.
Svømmeopplæring i barnehagen handler ikke om å finne den neste Michael Phelps. Det handler om å bli trygg i vann. Å få respekt for vann. Det handler om evnen til å redde liv.
Vår og klubbenes erfaring viser at svømmeopplæring i barnehagene også når barn som ellers ikke ville fått muligheten til å lære seg å bli trygg i vann.
Norges Svømmeforbund og svømmeklubbene sitter på kompetansen og erfaringen som trengs. Vi er klare til å bidra med fagkunnskap, fagpersoner, modeller og samarbeid med kommunene.
Men vi kan ikke overta regjeringens ansvar.
Regjeringen kan fordele oppgaver. Men når målet er en nasjonal nullvisjon for drukning, kan regjeringen ikke videreføre ansvaret til de enkelte kommunene. Dette er ikke godt lederskap, men alvorlig ansvarsfraskrivelse.
Ansvaret for at innsatsen faktisk iverksettes ligger hos regjeringen.









