go up

Utviklingstrapp svømming

En utviklingstrapp er en langsiktig, ideell plan som beskriver hvordan man bør øve og trene for å skape en hensiktsmessig utvikling i et langsiktig perspektiv.

Norges Svømmeforbunds utviklingstrapp for svømming har vært en tydelig veiviser siden den ble publisert i boken «Svømmetrening» i 2004. Arbeidet med utviklingstrappen startet på 80-tallet, med bakgrunn i Ørjan Madsens arbeid. Flere av grunnideene bak utviklingstrappen var med allerede da han og medforfatter Kurt Wilke ga ut boken «Coaching the young swimmer» i 1986 (tysk utgave i 1982). Men det var først med boken «Svømmetrening» i 2004 at den komplette utviklingstrappen for norsk svømming ble publisert.

Årene har gått siden da, og internasjonal svømmeidrett har utviklet seg videre. Nyere forskning, flere erfaringer, og ny «beste praksis» gir oss et godt grunnlag for å revidere utviklingstrappen, slik at den kan fremstå som enda mer komplett og tidsriktig. Høsten 2015 utviklet NSF, sammen med Olympiatoppen, et treningsfilosofidokument for trening av internasjonale svømmere, som gir en ramme for hva og hvordan våre internasjonale toppsvømmere skal trene for å utvikle seg videre på den internasjonale arenaen. Dette kan ses på som den femte etappen i utviklingstrappen (som hittil har hatt fire etapper). Med dette som bakgrunn, ønsket vi derfor å revidere NSFs utviklingstrapp for å skape en enda bedre sammenheng mellom de ulike etappene i en langsiktig utøverutvikling.

7 stegs utviklingstrapp for svømming

De to første stegene er i sin helhet beskrevet under Norges Svømmeskole. De fem siste stegene utgjør de fem etappene for trenings-/konkurransegrupper, og beskrives i heftet som kan lastes ned på denne siden.

Klikk på fanene under for å se informasjon om hver av etappene i den nye utviklingstrappen. Hvis du ønsker å få en forståelse av bakgrunn, forskning og erfaringer som ligger til grunn for arbeidet, anbefaler vi deg å laste ned heftet nederst på siden.

Motorisk basisopplæring

Generell informasjon om Motorisk basisopplæring:

Punktene over er ikke en endelig sjekkliste med krav. Det er viktig å vise fleksibilitet, innenfor rammene.

For eksempel, når det gjelder Inngangspunktet «Mestrer minimum 2 teknikker i grovform», hvor vi bevisst har latt være å referere til konkurranseteknikker. Noen barn behersker kanskje allerede crawl- og ryggsvømming tilnærmet finkoordinert, mens andre behersker sidesvømming og dobbelarm-rygg. Bruk dette spennet i vurderingen av hvorvidt barnet er klar for etappen. Relatert til svømmeopplæringen i Norges Svømmeskole, vil inngangen til denne etappen være på Sel/Sjøløve-nivå.

Ser vi på omfanget av trening i denne etappen, så er det et stort spenn. Tar vi utgangspunkt i laveste nivå (1km/t og 45min/økt) så tilbakelegger utøverne 750m i vannet på hver trening. Vi anbefaler 2 vannøkter pr uke, som gradvis økes til 4 gjennom etappen. I løpet av etappen vil utøveren øke til 1,5km/t, og med en øktvarighet på 75min utgjør dette 1900m i vannet på hver trening. Mengdespennet fra starten til slutten av etappen blir da 36km-228km, med utgangspunkt i 24 uker første året og 30 uker andre året. Noen vil nok mene at man bør trene flere uker i året, men vi har bevisst valgt dette med bakgrunn i de mulighetene det gir for deltakelse i andre aktiviteter i tillegg til svømming.

Konkurranser i denne etappen er først og fremst konkurranser i egen gruppe/klubb. Øvelsene bør gjenspeile det utøverne øver/trener på, altså innholdet i trening, og bør derfor i første rekke vise utøverens ferdighetsnivå, eller graden av teknikkmestring. Etterhvert, når utøverne mestrer teknikken(e) bedre, og har lært å trene, vil det være naturlig å delta på uapproberte stevner utenfor egen klubb, men med så kort reisevei som mulig.

Treningen i denne etappen handler om å lære svømmeartene, videreutvikle ferdigheter og lære nye ferdigheter. Derfor utgjør øving på og videreutvikling av svømmeteknikker en stor andel av treningstiden. Ved å legge til rette for allsidighet i vannet, vil utøveren utvikle et bredere bevegelsesrepertoar. De grunnleggende bevegelsene (beskrevet tidligere) kan gjennomføres i vann; noen mer enn andre, men med en kreativ tilnærming, vil man kunne finne/lage øvelser som treffer de fleste grunnleggende bevegelsene. Den svømmespesifikke utholdenheten trenes gjennom både lekpreget aktivitet (ofte med høy intensitet), og korte serier/distanser med lav intensitet. Som nevnt tidligere, er det kvaliteten på teknikken som avgjør deldistansenes lengde og varigheten på serien.

Med et godt treningsinnhold, ledet av kvalifiserte trenere, med støtte fra klubb og foreldre, ønsker vi at utøveren har hatt en god personlig utvikling og ferdighetsutvikling. I hvilken grad dette blir oppnådd, avhenger av flere faktorer; treningsprosessens innhold, utøverens oppmøte, kommunikasjon trener-utøver, gode idrettsforeldre, klubbens oppfølging av trener, foreldrestyrte, sosiale aktiviteter, spilleregler for gruppen etc.

 

Dette bør treneren ha kunnskap om:

  • Pedagogiske prinsipper som skaper trygghet, trivsel, og ønske om å lære (KAMPVISE).
  • Forstå rollen sin som trener, leder og oppdrager (forventninger, forbilde, «trygghetsagent», tilrettelegger, hvordan du fremstår), inkludert å ivareta sikkerheten under trening (HLR, livredning i vann).
  • Fremstå som god rollemodell for utøvere og andre trenere/ledere/støtteapparat, gjennom verdibasert ledelse
  • NIFs Barneidrettsbestemmelser og Idrettens barnerettigheter, idrettens verdigrunnlag og sentrale retningslinjer (seksuell trakassering/overgrep, mobbing, alkohol/rus, politiattest).
  • Kosthold/ernæring for aktive barn med fokus på sunn mat, basert på Helsedirektoratets kostråd, Olympiatoppen og Sunn Idrett (Idrettsernæring 1 – https://ekurs.nif.no/course/index.php?categoryid=10).
  • Barn og unges vekst og utvikling.
  • Hvordan idrett påvirker ulike sider ved livet; konkurranseangst, kroppsbilde, håndtere skuffelser, kommunikasjon, fysisk vs psykisk utvikling, balansert liv.
  • Antidoping, helse og hygiene, og skadeforebygging, som oppvarming, stretching og selv-massasje.
  • Grunnleggende basis-/styrketrening.
  • Grunnleggende om biomekaniske/hydromekaniske prinsipper og bruk av enkelt skjema for teknikkanalyse, nøkkelferdigheter og oppbygging av svømmeartene.
  • Verdien av lekbetont trening og variasjon (ingen tidlig spesialisering, allsidighet, bevegelseskompetanse). Intro til å gi utøvere instruksjon og tilbakemelding, og hvordan organisere trening for å fremheve læring (læringsmiljø).
  • Grunnleggende om trening og treningsmetoder.
  • Grunnleggende om planlegging av trening.
  • Grunnleggende om tilrettelegging for funksjonshemmede.

Basistrening

Generell informasjon om Basistrening:

Inngangen til denne etappen bygger videre på det som er oppnådd i forrige etappe. For utøvere som har deltatt i den videregående svømmeopplæringen, vil vi se sammenhengen med nivåene Delfin og Hai. Det betyr at utøveren allerede har en treningsalder på 2-3 år.

Ser vi på omfanget av trening, så er det også i denne etappen et stort spenn. Tar vi utgangspunkt i laveste nivå (1,5km/t og 75min/økt) så tilbakelegger utøverne 1900m i vannet på hver trening. Vi anbefaler 4 vannøkter pr uke, som gradvis økes til 6 vannøkter pr uke gjennom etappen. I løpet av etappen vil utøveren øke til 2,1km/t, og med en øktvarighet på 100min utgjør dette 3500m i vannet på hver trening. Mengdespennet fra starten til slutten av etappen blir da 228km-756km, med utgangspunkt i 30 uker første året og 36 uker andre året. Igjen; dette er et stort spenn, og viktig at man tar hensyn til progresjonsprinsippet. Man øker gradvis, og må se økningen i relasjon til treningsalder, biologisk alder, rammebetingelser, ambisjoner etc. Samtidig er det viktig å påpeke, at barn og unge tåler en stor økning i den totale belastningen – gjerne 20-40% – fra et år til det neste, så lenge intensiteten i treningen er lav, middels høy.

Vi anbefaler 6-10 konkurranser i året, som betyr konkurranse hver 3.-4. uke. Interne klubbkonkurranser med vekt på ferdighetsframvisning relatert til treningsinnhold, bør fremdeles være med. I tillegg vil mange nå kunne delta på lokale approberte konkurranser, og etterhvert i denne etappen vil LÅMØ være aktuelt for noen (11 år er laveste alder).

Det å arbeide med økende grad av medbestemmelse (autonomi), styrker utøverens indre motivasjon (nevnt tidligere). Det forutsetter at treneren har god kunnskap, slik at utøveren har nok relevant informasjon til å gjøre gode valg. Dette er en gradvis prosess, som i et langsiktig perspektiv utvikler utøveren til å ta fullstendig eierskap til egen treningsprosess. Allerede i denne etappen kan man starte med individuelle utøversamtaler, hvor man f.eks diskuterer innholdet i treningsprosessen på et forståelig nivå (mål, konsekvenser, arbeidsoppgaver, stevnedeltakelse etc.).

Som i forrige etappe ønsker vi at utøveren utvikler seg både personlig og ferdighetsmessig. Evne til selvinnsikt, i denne etappen, dreier seg om å lære gjennom trening hva man mestrer og hva man må øve mer på (vurdere egne ferdigheter). Man kan også arbeide i en konkurranse med å vurdere egen yteevne, for å forhindre overoptimistiske forventninger, med tilsvarende unødvendig skuffelser. Det å kunne vurdere egen yteevne sett i relasjon til hva man har øvd på og hvor mye man har trent (ta i betraktning f.eks sykdomsavbrekk), er viktig for å kunne plassere årsakene til i hvilken grad man oppnår målet sitt i den gjeldende konkurransen.

Noen av punktene under personlig utvikling handler om gruppen. For treneren må man hele tiden arbeide med å skape god gruppetilhørighet, slik at utøveren opplever at gruppen er viktig og ønsker selv å bidra til å utvikle gruppen.

 

Dette bør treneren ha kunnskap om:

  • Det som er nevnt under etappe 1, men med høyere kvalitet og innsikt, og i tillegg;
  • Pedagogiske prinsipper som skaper trygghet, trivsel, og ønske om å lære (KAMPVISE)
  • Forstå rollen sin som trener, leder og oppdrager (forbilde, «trygghetsagent», tilrettelegger, hvordan du fremstår, relasjonskompetanse (det å forstå og kunne samhandle med de menneskene du omgir deg med))
  • Fremstå som god rollemodell for utøvere og andre trenere/ledere/støtteapparat, gjennom verdibasert ledelse
  • Adressere konflikter i treningsgruppen, eller i forbindelse med enkeltutøvere, ledelse og foreldre, og kunne søke hjelp for å løse dette
  • Grunnleggende forståelse for treningsprosessens faktorer (kan utarbeide årsplan, periodeplaner, øktplaner)
  • Gjennom det praktiske arbeidet omsette/anvende de grunnleggende prinsippene for trening (spesifisitet, variasjon og periodisering, adaptasjon og progresjon, individualisering)
  • Grunnlaget for mentale prosesser og ferdigheter.
  • Kosthold og ernæring, med fokus på prestasjonsernæring. Introduksjon til kosttilskudd og risiko ved dette (Olympiatoppen – http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/undervisningsopplegg/page1298.html).
  • Helse og hygiene (personlig og gruppe), bruk av reseptbelagte medisiner sett opp mot antidopingarbeidet (https://antidoping.no/regler/medisinsk-fritak-tue/).
  • Skadeforebygging som forberedelse til trening og konkurranse (http://www.skadefri.no/idretter/svomming/)
  • Prinsipper for massasje og utvikling av teknikker for selv-massasje (foamroller, tennisball)
  • Motorikk/styrketreningsprinsipper og forskjellige former for vekt/motstand (progresjon fra egen kroppsvekt til partner, strikk, vekter)
  • Balanse mellom trening og skole, samt bygge videre på temaer fra etappe 1.
  • Biomekaniske prinsipper og bruk av kvalitativ (dvs måle den individuelle stilen opp mot den objektive forestillingen av teknikken) videoanalyse (trening og konkurranse), samt bruk av kvantitativ (krefter, fart, det man kan sette tall på) konkurranseanalyse.
  • Modeller for ferdighetslæring (instruksjonsmetoder). Grunnleggende pedagogiske prinsipper.
  • Fysiologiske prinsipper og treningsmetoder (også testing)
  • Klassifisering av para-utøvere.

Oppbyggingstrening

Generell informasjon om Oppbyggingstrening:

Inngangen til denne etappen bygger videre på det som er oppnådd i forrige etappe. Utøveren har nå en treningsalder på ca 4 år. Imidlertid vil det være store variasjoner i biologisk alder, noe man må ta hensyn til både mtp treningsinnhold/-omfang, kommunikasjon, gruppesammensetning osv.

Ser vi på omfanget av trening, så er dette en etappe hvor økningen i den totale årlige mengden er veldig stor fra etappestart til -slutt. Utgangspunktet er samme nivå som forrige etappe avsluttes, men med en gradvis økning i antall ukentlige økter, minutter pr økt, km/t, og antall treningsuker, vil man mer enn doble km/år gjennom etappens varighet. Man øker gradvis, og må se økningen i relasjon til treningsalder, biologisk alder, rammebetingelser, ambisjoner etc.

Det anbefales også 1-3 treningssamlinger årlig, noe som naturlig kan legges til skoleferier/helger. Disse samlingene bør fortrinnsvis legges på hjemmebane, for å sikre stor deltakelse og minimale kostnader.

Vi anbefaler ca 10 konkurranser i året, som betyr konkurranse ca hver 4. uke. Lokale/regionale approberte konkurranser, LÅMØ (fra 11 år)/ÅM (fra 13 år), og for enkelte vil det være aktuelt med UM/NM (fra 13 år).

I denne etappen bør man starte arbeidet med mer individuelle planer, og mot slutten av etappen differensiere mellom sprint, mellom- og langdistanse.

Den totale treningsbelastningen øker, både i form av treningsmengde og -intensitet. Gjennom gode utøversamtaler vil man få overblikk over utøverens totalbelastning, som inkluderer både trening og skole/venner/familie osv. Trener og utøver må ha en god dialog om hvordan utøvers totalbelastning er, slik at planene kan lages med bakgrunn i dette, og eventuelt justeres underveis.

Utøveren utvikler seg gradvis mot å ta større eierskap til egen utvikling. Dette innebærer blant annet å ha kontroll på egen dagsrytme (reisetid, skole, lekser, sosialt, ernæring, trening, søvn). Å føre treningsdagbok vil være en god måte å få kontroll på alle disse faktorene, og bruke informasjonen i evalueringen av hver treningssyklus.

I denne alderen (overgang fra barne- til ungdomsidrett) registrerer vi dessverre et stort frafall innen idrett. Det kan være ulike forklaringer på dette; økende totalbelastning, større krav/forventninger etc. Treneren bør derfor arbeide med å skape et godt mestringsorientert miljø, hvor utøvers medbestemmelse gradvis øker, og i større grad opplever å «eie» sin egen treningsprosess. I tidligere etapper har man arbeidet mye med gruppetilhørighet, og dette fortsetter også i denne etappen. Utøvers forståelse av egen rolle i gruppen, og ikke minst, etterhvert som rollemodell for yngre utøvere, er noe som må utvikles i denne etappen.

 

Dette bør treneren ha kunnskap om:

  • Det som er nevnt under etappe 2, men med høyere kvalitet, og mer dybde. I tillegg;
  • Videreutviklet pedagogisk kompetanse (møte utøvernes behov, legge til rette for autonomi, støtte, coaching, relasjonskompetanse, utøversamtalen)
  • Fremstå som god rollemodell for utøvere og andre trenere/ledere/støtteapparat, gjennom verdibasert ledelse
  • Legge til rette for, og være i stand til, å reflektere over egen trenerkompetanse gjennom regelmessige kompetanseanalyser (trenerens egenevaluering) og buddy-observasjoner (observasjonsøkter med andre trenerkolleger)
  • Kunne løse konflikter i treningsgruppen, eller i forbindelse med enkeltutøvere, ledelse og foreldre
  • Kunnskap om mentale konkurranseforberedelser, spenningsregulering, selvsnakk.
  • Ernæring med fokus på prestasjonsernæring (Sunn Idrett – Idrettsernæring 2 og Spiseforstyrrelser – https://ekurs.nif.no/course/index.php?categoryid=10).
  • Motorikk/styrketreningsprinsipper, løfteteknikk og forskjellige former for vekt/motstand, periodisering og planlegging av styrketrening.
  • Balanse mellom trening og skole (helhetsutøveren – 24t), samt bygge videre på temaer fra etappe 2, (media og) sosiale media, respektfulle relasjoner, foreldreoppfølging
  • Dyptgående kunnskap om biomekaniske prinsipper og bruk av kvalitativ videoanalyse (trening og konkurranse). Grunnleggende om kinetisk (hvor man ser på kreftene og retningen av disse i relasjon til startstup eller fraspark i vending) og kinematisk (hvor man ser på svømmebevegelsene uten å ta hensyn til kreftene som virker på kroppen) analyse av svømming.
  • Mer detaljert om pedagogiske prinsipper; instruksjon, øving og tilbakemelding (inkl effektiv bruk av teknologi). Introdusere selv-regulerende læringsmodeller (utsatt belønning, impulskontroll, langsiktighet jfr marshmallow-testen).
  • Dyptgående kunnskap om fysiologiske prinsipper og treningsmetoder (også testing), og relaterte prestasjons/fysiologiske temaer.

Elitetrening

Generell informasjon om Elitetrening:

Innen denne etappen starter, vil de fleste ha gjort seg opp en mening om hvorvidt de ønsker å satse på konkurransesvømming (Livet som aktiv), eller å fortsette som mosjonsutøver (Aktiv for livet).

Utøver har klare mål og ambisjoner, og spesialiserer seg i en svømmeart og et lite spekter av konkurransedistanser. Dette får også konsekvenser for treningsplanen, hvor man nå skiller mellom sprint, mellom- og langdistanse.

Det er en mye større grad av kompleksitet i treningsprosessen, hvor det ikke er rom for så mange feil, og hvor fremskritt/utvikling er basert på en større nøyaktighet i alt som påvirker treningsprosessen, samt en individuell tilpasning av treningen. En integrert treningsmodell (helhetlig plan) ivaretar alle deler av hva som skal utvikles, basert på forskning, beste praksis/erfaring, modning etc. Trener og utøver planlegger dette sammen, og arbeider for å skape et likeverdig forhold mellom trener og utøver.

Treningsomfanget (km svømt) vil variere med bakgrunn i spesialdistanse, men antall treningstimer vil være omtrent likt. Ved oppstart av etappen vil man ha en treningsalder på 6-7 år (ved treningsstart som 8-åring), og det har vært liten grad av differensiering i de forrige etappene. Ved å skille mellom sprint, MD og LD, vil omfang og innhold bli forskjellig i de påfølgende treningsårene. I de neste 3-5 årene (Elitetreningsetappen) øker LD tilnærmet dobbelt så mye som sprint i km/år. Sprint går fra ca 1600km/år til ca 2200km/år, MD fra ca 1600km/år til ca 2500km/år, og LD fra ca 1600km/år til ca 2800km/år. For sprint starter utflatingen av årlig treningsmengde (km svømt) mot slutten av denne etappen (kun en liten økning i starten av 20-årene), mens MD og LD fortsetter økningen noe også etter denne etappen.

Det anbefales også 3-5 treningssamlinger årlig, noe som naturlig kan legges til skoleferier/helger. Disse samlingene bør fortrinnsvis legges på hjemmebane, for å sikre stor deltakelse og minimale kostnader. Det kan være nødvendig for NM-deltakere at 1-2 samlinger legges til langbanebasseng.

Den naturlige biologiske modningen medfører noen tilpasninger basert på kjønn. I pubertetsfasen ser man ofte en stagnasjon i prestasjonsutvikling hos jenter, at tåleevnen for trening reduseres, og at man er mer utsatt for skader. Selv om svømming er en skånsom idrett, er det viktig at vi tar hensyn til dette med tanke på variasjon i den aerobe utholdenhetstreningen, med mer trening på stabilitet, motorikk og teknikk. I tillegg er det viktig at man har en god kommunikasjon om dette, slik at alle forstår at utviklingen er normal og nødvendig mtp kjønnsmodning (Tønnessen og Rønnestad 2018).

Styrketreningen individualiseres med bakgrunn i blant annet konkurranseøvelse, og beskriver hvilken type styrketrening som skal gjennomføres, til hvilken tid. Styrketreningen må også sees i sammenheng med belastningsrytmen daglig og ukentlig.

Treningen i disse årene bør gi utøveren en økt robusthet både på det personlige og fysisk/tekniske/taktiske plan. En konsekvens av dette er at utøver opplever et større eierskap til egen karriere, og klarer seg godt uten at treneren er tilstede. Utøveren utvikler seg mot et høyt nasjonalt nivå, og for enkelte, et begynnende internasjonalt nivå.

 

Dette bør treneren ha kunnskap om:

  • Det som er nevnt under etappe 3, men med høyere kvalitet, og større dybde. I tillegg;
  • Praktisere situasjonstilpasset ledelse
  • Fremstå som god rollemodell for utøvere og andre trenere/ledere/støtteapparat, gjennom verdibasert ledelse
  • Være i stand til å lede gode strategi- og målprosesser, forstå og benytte aktuelle verktøy for dette
  • Coaching som metode. Refleksjon som metode. Relasjonskompetanse.
  • Grunnleggende om hjernen og dens påvirkning på hormoner, stress respons og mental utholdenhet.
  • Legge til rette for individuell oppfølging av ernæring/kosthold for utøvere (personlige ferdigheter innen ernæring – lage mat, handle mat, budsjettere for mat, måltidsplanlegging).
  • Periodisering av treningsernæring for å optimere treningsadaptasjon.
  • Flere landaktiviteter som utvikler utholdenheten, samt aktiviteter som forbedrer forutsetningene for bedre mestring av svømmeteknikkene. Periodisering og planlegging av disse i den totale treningsplanen.
  • Balanse mellom trening og skole (helhetsutøveren – 24t), samt bygge videre på temaer fra etappe 3, (media og) sosiale media, respektfulle relasjoner, foreldreundervisning.
  • Mer spesialisert og detaljert forståelse for biomekaniske prinsipper. Bruk av kvantitative analyseverktøy (Haljand, drag etc). Planlegging og strategier for effektive tekniske endringer. Avanserte kvantitative konkurranseanalyser og ferdighetsmålinger.
  • Dypere og mer detaljert forståelse av pedagogiske prinsipper; instruksjon, øving og tilbakemelding. Introdusere periodisering av ferdighetsutvikling.
  • Detaljert forståelse av fysiologiske prinsipper og treningsmetoder (også testing), og relaterte prestasjons/fysiologiske temaer.

Internasjonal elitetrening

Generell informasjon om Internasjonal elitetrening:

Denne etappen er basert på NSFs treningsfilosofidokument «Veien mot medaljer i OL 2020 og 2024», og innholdet gjelder nødvendigvis for utøvere som allerede er på et høyt sportslig nivå (seniorutøvere som skal delta i internasjonale konkurranser og mesterskap som f.eks EM/VM/OL).

Det stilles store krav til rammebetingelsene for at utøver og trener skal kunne gjennomføre det som planlegges.

Treningsplanen er 100% individualisert, og vi viser til filosofidokumentet for en nærmere beskrivelse av omfang og innhold for respektive sprint, MD og LD.

Utøver er ansvarlig for egen treningsplan, med støtte fra trener. Det innebærer et høyt kunnskapsnivå hos utøver, god evne til refleksjon og analyse av egen prosess, et tett samarbeid med trener, og en sterk indre motivasjon.

Det er vanlig med trippelperiodisering for sprintere, og dobbelperiodisering for MD og LD. Dette avhenger imidlertid blant annet av prioritering av mesterskap/konkurranser, og for noen MD-/LD-svømmere vil man også benytte trippelperiodisering.

Kompleksiteten i treningsprosessen er enda større enn i Elitetreningsetappen, hvilket stiller enda større krav til nøyaktighet, dokumentasjon, oppfølging, kommunikasjon osv.

Flere av punktene under personlig utvikling er ganske like som i Elitetreningsetappen. På dette nivået handler det om å videreutvikle disse egenskapene og ferdighetene, slik at det blir vaner og rutiner som gjør utøveren enda mer robust. For flere av utøverne på dette nivået, vil det også handle om å arbeide for vedvarende internasjonal suksess. Da vil foredlingen av ferdigheter som allerede er på et meget høyt nivå, være helt sentralt.

Det innebærer blant annet å ha detaljert kunnskap om alle faktorer som påvirker trenings- og konkurranseprosessen, ha eierskap til egen treningsprosess/utvikling, hele tiden være nysgjerrig på hva som kan gjøres bedre, evaluere egen trening og konkurranser på en faktabasert måte, for å lære mest mulig, raskest mulig. Hele tiden ønske å bryte barrierer – i kombinasjon med utpreget smarthet, som forhindrer feiltrening.

 

Dette bør treneren ha kunnskap om:

  • Det som er nevnt under etappe 4, men med høyere kvalitet, og mer dybde. I tillegg;
  • Idrettscoaching i toppidretten; evne til kritisk analyse av egen trenerpraksis, ferdigheter i kommunikasjon/relasjonsbygging/motivasjon, ferdigheter i mål- og utviklingssamtaler, lagbygging som metode, konflikthåndtering, møteledelse/presentasjonsteknikk/beslutningsprosesser.
  • Fremstå som god rollemodell for utøvere og andre trenere/ledere/støtteapparat, gjennom verdibasert ledelse
  • Liker og evner å la seg utfordre av utøverne
  • Individualisert tverrfaglig utøverledelse, med støtte både innenlands og, om formålstjenlig, utenlands
  • Mer spesialisert og detaljert forståelse for mentale treningsteknikker. Individualiserte mentale ferdigheter, og rutiner for å perfeksjonere konkurranseberedskap.
  • Mer nøyaktig og tilpasset periodisering av treningsernæring for å optimere treningsadaptasjon.
  • Kunne finne løsninger på spesifikke ferdighets-/teknikkproblemer identifisert av trener/utøver, i samarbeid med motorikktrenere (f.eks OLT Motorikkavd). Avansert ferdighetsmåling (f.eks AIM-systemet på NIH) med effektiv tilpasning og integrasjon med ressurspersoner fra OLT Motorikk. Bruk av verktøyer for ferdighetsutvikling i sitt daglige treningsmiljø (f.eks timing-lamper, vendeplater, elektroniske paller etc). Undervisning i grunnleggende prinsipper for instruksjon, øving og tilbakemelding. Periodisering av ferdighetsutvikling.
  • Inngående forståelse av fysiologiske prinsipper og treningsmetoder (også testing), og relaterte prestasjons/fysiologiske temaer. Større nøyaktighet i treningsstyringen.

X