Svømming er en livsstil

Det er ofte i de små lokalsamfunnene man finner de største ildsjelene. Vi finner nettopp en slik ildsjel i Leka, som er en kommune med kun 600 innbyggere. Til tross for dette er det godt liv i svømmeklubben og svømmeundervisningen på skolen, og det skyldes ikke minst Gro Sørli Hanssen.

Jeg lurer på hva jeg skulle ha gjort hadde jeg ikke hatt svømming. Det er en livsstil, sier Gro.

Selv har hun en fortid som svømmer på elitenivå, og det var derfor også naturlig at hennes tre barn skulle i bassenget så snart de var gamle nok. Det eldste barnet begynte å svømme for 12-14 år siden, og med det startet også Gro sitt engasjement som trener og leder i Leka IL.

Mister utøvere når de skal på videregående

I dag er det kun Gros yngste datter, Stella, som svømmer i Leka IL. Det er en spesiell grunn til dette, for i Leka er det vanskelig å holde ungdommene i idretten når de går på videregående skole. Det skyldes i hovedsak utdanningsmulighetene i Leka.

Skal ungdommene gå på videregående med idrett som hovedfag, må de til Namsås og det er to timer å reise pluss ferge, da vi bor på en øy. Det betyr at vi mister utøvere når de går på videregående fordi de slutter med idrett eller flytter til større klubber hvor det er mulig å være med på stafettlag mm. sier Gro.

Leka IL har rundt 20 svømmere i klubben, og i tillegg er det svømmeundervisning for de 60 elevene i skolens 1.-10. klassetrinn. Også her har Gro ansvaret, da hun er instruktør på svømmeopplæringen.

Jeg er lærer ved Leka barne- og ungdomsskole og har svømmeopplæring fra 1. til 10. klassetrinn. Så da har jeg en fin mulighet til å lære dem teknikk fra første klasse, men samtidig ha masse lek sier Gro.

Hun trives med å være med på de unges utvikling og mestring i svømming.

Det som er artig som trener er å se utøverens reise, helt fra de er liten til de er Stellas alder (13 år). Å få se dem nå deres store mål og greie å flytte grenser og utvikle seg. Det er derfor jeg er trener. Du ser stolthet og glede hos ungene når de får til noe de trener til.

Frivillighet bak resultatene

Når vi møter Gro for en prat er hun i Bærum med datteren som har kvalifisert seg til Zeekit Årsklassemesterskap (ÅM). Stella var den eneste utøveren fra Leka som kvalifiserte seg til ÅM, men til tross for det liker hun å være på mesterskap og knytte nettverk og vennskap i svømmingen.

Det har vært veldig artig å være på ÅM å bli kjent med flere folk. Når jeg er alene og svømmer på stevne er det veldig bra å ha flere å snakke med slik at jeg føler meg velkommen. Så det er veldig artig, sier Stella.

Resultatmessig ble mesterskapet også en suksess for Stella, som satte personlig rekord på alle distanser og tok sølv på 200m bryst. På samme distanse har hun tatt NM-kravet.

De flotte resultatene kommer fra det store arbeidet som gjøres i klubben.

Jeg trener utøverne i klubben og så har vi heldigvis to engasjerte mødre som bidrar og hjelper til. Det er veldig bra. Alt er basert på frivillighet og det er sånn vi er vant til. Det er sånn vi er vokst opp i generasjoner og foreldrene mine har også vært engasjert, så det er artig. Det er veldig sosialt og man møter mye fine folk. Det blir rart når Stella flytter fra Leka, men jeg skal fortsatt drive med svømming, sier Gro.

Samarbeide og nettverk en viktig faktor

For en liten klubb som Leka IL er det viktig å ha mulighet til å samarbeide og nettverke med nærliggende klubber. Håpet er at det kan bidra til å skape samhold på tvers av klubbene, øke rekrutteringen og holde på utøverne i klubbene og idretten lenger. Derfor håper Gro også at det kan bli aktuelt med en nord-trønderallianse.

Vi håper å få til en nord-trønderallianse. Jeg ser at flere og flere klubber slår seg i hopp for å ta NM-krav så det skal jeg ta med meg tilbake til svømmekretsen våres. Det kan være gulerot. Det kan også hjelpe til bedre rekruttering og gjøre at vi kan holde på svømmerne.

Under ÅM benyttet Gro også anledningen til å nettverke og møte trenere fra klubber rundt om i Norge. Blant annet i NSFs nettverk for kvinnelige trenere, men også ved bassengkanten og mellom øvelsene ble det tid til nettverksbygging og kunnskapsdeling.