Svømmehallens beste tribuneplass

Hva gjør du når sporten du har vokst opp med plutselig ikke gir deg samme glede og overskudd som før? For Petter Frantzen ble dette spørsmålet aktuelt da han som 15-åring gikk lei av å svømme. Han ønsket ikke å gi slipp på vennene og miljøet, fordi han elsket samholdet og opplevelsene som kom av svømmingen så mye. Svaret kom fra en bekjent som var dommerinstruktør.

– Jeg begynte å dømme som 15-åring i 2005. Der var jeg ganske lei av å svømme selv, men jeg elsket å være med på stevne der jeg hadde alle vennene mine. Der ble det veldig naturlig å ta et dommerkurs. Heldigvis var der en dommerinstruktør som så at jeg var lei av å svømme, så der fikk jeg muligheten. Som dommer fikk jeg også muligheten til å delta på stevner og møte vennene mine, forteller Petter Frantzen, som i dag er 32 år.

Som dommer har Petter kontinuerlig tatt kurs og jobbet seg gjennom de ulike stadiene i dommerarbeidet. I dag er han overdommer og dermed høyeste myndighet ved stevner. Det er et ansvar Petter gjerne tar på seg.

Jeg liker at ting blir gjort ordentlig og er rettferdig. Så mye av hensikten til at jeg liker og gå å være dommer er at jeg får være med å sikre at der er like konkurransevilkår til alle utøverne.

Et oppmerksomt og inkluderende miljø

Til tross for at Petter sluttet å svømme i ung alder og siden har flyttet rundt i Norge, føler han likevel at svømmemiljøet er der han hører hjemme.

– Det er litt artig. Siden jeg begynte som dommer har jeg gradvis flyttet sørover. Jeg kommer fra Honningsvåg og flyttet så til Bodø for å gå på skole der. Jeg tror ikke jeg hadde vært i Bodø i en måned før en lokal stevneleder ringte meg og sa «Hei Petter, jeg hører du flytter sørover. Kunne du tenke deg å komme på et svømmestevne?». Og plutselig ble jeg kjent med Nordland svømmekrets.

– Siden flyttet jeg til Bergen da jeg skulle i førstegangstjenesten og der «Hei Petter, hører du flytter til Bergen. Har du anledning til å være med på svømmestevne?». Sånn er det overalt. Til og med da jeg satt i bilen for å flytte til Kristiansand, fikk jeg en telefon fra en lokal stevneleder, om at han hørte jeg skulle flytte og om jeg kunne komme til et svømmestevne der.

Du har en svømmefamilie rundt deg hele tiden og du blir så godt tatt imot. En stor del av meg er i svømmemiljøet så det er veldig naturlig å følge på, forteller Petter.

Det gir mer enn det koster

Som dommer jobber du på frivillig basis, men du får dekket kost og losji på stevner der det er aktuelt. Til tross for det er ikke Petter i tvil om at det å være dommer gir mer enn det koster.

– Heldigvis for min del, så har jeg mange av vennene mine i svømmemiljøet. Så for meg er det en berikelse å kunne reise rundt og være med på svømmestevner. Men det har ikke alltid været like greit. Spesielt som ungdom på 18-20 år har det ikke alltid vært lett å reise fra de kule festene i helgene for å gå på svømmestevne å dømme. Samtidig ser jeg hvor mye det har gitt meg i ettertid. Det ofrer man har gjort har vært minimalt.

Svømmehallens beste tribuneplass

Spør du Petter hva han ser på som fordelene ved å være dommer, trenger han ikke lete lenge etter svar.

Svømming ligger i ryggmargen og dette er en gylden mulighet til å være med på svømmestevne. Vi har den beste tribuneplassen. Det er ingen som ser svømmingen og svømmerne bedre end det vi gjør og det er gøy!

For dommere i svømming, stup, Open Water, synkron og vannpolo må alle gjennomgå kurs og få autorisasjon. NSF sentralt arrangerer Overdommerkursene, mens det er klubber og kretser som arrangerer de øvrige kursene.

Informasjon om kursene finner du her under.