Dopinglista inneholder en liste over legemidler som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere.
Listen over forbudte legemidler er utvidet med følgende midler:
- Daktacort (stoff: hydrokortison)
- Pevisone (stoff: triamcinolon)
- Proctosedyl (stoff: hydrokortison)
- Scheriproct (stoff: prednisolon)
- Xyloproct (stoff: hydrokortison)
Legemidlene hører inn under dopinggruppe S9. glukokortikoider.
Det finnes fritaksordninger for glukokortikoider – se under.
Fullstendig liste over forbudte legemidler finner du på Antidoping Norge sine hjemmesider.
Viktig å vite om bruk av glukokortikoider
Glukokortikoider har kommet inn som et eget hovedpunkt på dopinglista. Dette er stoffer som brukes i en rekke medisiner, og som mange benytter. Glukokortikoider brukes ved astma, betennelsestilstander og eksemer, for å nevne noen tilstander. Forbudet mot glukokortikoider gjelder ikke bare tabletter, stikkpiller og sprøyter, men også salver og kremer, øye-/øredråper og inhalasjonspreparater etc. Ikke alle disse legemidlene er reseptbelagt. Det er derfor viktigere enn noensinne at utøverne er klar over hva de bruker av legemidler og sjekker om de bruker glukokortikoider i noen form i medisinsk behandling av sykdom. Hvis det er tilfelle, krever slik bruk søknad om fritak fra dopinglisten.
Fullt fritak
Glukokortikoider er forbudt når det gis oralt (gjennom munnen), rektalt (i endetarmen, som stikkpiller for eksempel), intravenøst (rett i en vene/blodåre) eller intramuskulært (direkte i en muskel). Hvis glukokortikoider må gis på en slik måte som ledd i en medisinsk behandling, så må det søkes om fullt fritak i henhold til fritaksregelene fra dopinglisten.
Forenklet fritak
For glukokortikoider til lokalt bruk kreves kun forenklet fritak, mens all annen bruk av glukokortikoider i medisinsk behandling krever søknad om fullt fritak i henhold til fritaksreglene fra dopinglisten (se over). Som lokal bruk regnes for eksempel inhalasjon av glukokortikoider i forbindelse med astmabehandling (obs: gjelder kun for stoffene formoterol, salbutamol, terbutalin og salmeterol), inhalasjon til lokal bruk i nesen, bruk av øye-/øredråper, påsmøring på huden ved ulike hudlidelser, samt bruk av hemoroidesalver etc.
Sjekk dopinglisten!
Det er på denne bakgrunn viktig at utøverne er oppmerksomme på sin egen medisinering og undersøker om de behandles med glukokortikoider i en eller annen form etter resept fra lege. Det er dessuten viktig å være klar over at glukokortikoider til lokal bruk (bl.a. salver/kremer etc) kan fås kjøpt på apotek uten resept. Ingen utøvere bør benytte noe legemiddel uten først å sjekke dopinglisten. Dette er viktig, slik at søknad om fritak foreligger når det er behov for det, og kan fremlegges ved dopingkontroll. Dette vil hindre at unødige dopingsaker dukker opp i kjølvannet av de nye regelendringene. For søknad om fritak, se eget kapittel om dette i kommentarene til dopinglisten.
Hva er glukokortikoider?
Glukokortikoider er en gruppe stoffer som har det til felles at de er nært beslektet med kroppens viktigste glukokortikoid, nemlig hormonet kortisol. Dette hormonet produseres i den ytterste delen av binyrene som kalles binyrebarken. Kortisol er et livsviktig hormon og har således mange viktige funksjoner i kroppen, blant annet er det essensielt for håndteringen av ulike stressreaksjoner, for blodsukkerreguleringen, og for normal funksjon av immunforsvaret som også inkluderer en betennelsesdempende effekt. Kortisol er også nødvendig for at andre hormoner skal virke normalt.
Det er laget en rekke ulike medikamenter som faller inn under betegnelsen glukokortikoider. De fleste av disse medikamentene er mer potente, dvs de virker sterkere, enn kortisol, og de brytes dessuten langsommere ned i kroppen og virker således lenger enn kortisol. Hovedvirkningen av disse medikamentene er deres uttalte betennelsesdempende effekter og de brukes i behandlingen av en rekke ulike sykdommer der akutt og kronisk betennelse er en viktig faktor i sykdomsprosessen. Det kan dreie som om sykdommer som astma, allergi (bl.a. anafylaktisk sjokk = meget kraftig allergisk reaksjon), betennelsessykdommer i tarmen som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, revmatiske sykdommer som leddgikt etc, hudlidelser som eksem og psoriasis, harmløse tilstander som betente hemoroider, og i behandlingen av Addisons sykdom der produksjonen av kroppens eget kortisol er helt eller delvis opphørt. Ved Addisons sykdom er tilførsel av kortisol livsviktig. Medisinsk bruk av glukokortikoider er således svært utbredt i befolkningen ved mange ulike sykdommer.
Hvorfor står disse stoffene på dopinglisten?
I dopingsammenheng kan glukokortikoidenes betennelsesdempende effekter påvirke restitusjonsprosessen etter hard fysisk aktivitet på en positiv måte. Imidlertid kan den betennelsesdempende og smertestillende effekten av glukokortikoider også bidra negativt ved å øke faren for overbelastning av utsatte strukturer i muskel/skjelett (sener, senefester etc). Dette skyldes at utøverne kan føle seg bedre enn de egentlig er, og derved fortsetter den fysiske aktiviteten som kan forverre en skade som trenger ro og hvile. I tillegg kan lokal bruk av glukokortikoider ved senebetennelser (tendinitter) gjøre senen noe svakere en periode, slik at for tidlig og hard aktivitet i verste fall kan medføre seneruptur (senen ryker). Således kan bruk av glukokortikoider også være en fare for utøvernes egen helse, og de må således brukes med forsiktighet og i henhold til legens forordning, eller i henhold til den bruksanvisning som medfølger forpakningen når denne kjøpes uten resept.
Glukokortikoidene har også en uttalt katabol effekt (= vevsnedbrytende effekt) og regnes derfor ikke å ha prestasjonsfremmende effekt. Imidlertid kan glukokortikoider i større doser ha en viss sentralstimulerende effekt som kan utnyttes i enkelte idretter.
For å sjekke om et legemiddel står på dopinglista, se www.antidoping.no
Per WJ – januar 2004
Antidoping Norge har sendt ut informasjon om oppdatert dopingliste.
