go up

1. juli 2003 var det endringer i kommuneloven. Blant annet ble «Initiativretten» gjeldende.

Med initiativrett menes at innbyggerne i en kommune eller fylkeskommune har rett til å sette en sak på dagsorden i kommunen/fylkeskommunen. De folkevalgte har ikke plikt til å vedta forslaget, men de skal ta stilling til det innbyggerne foreslår.

Les artikkel i Aftenposten den 13. januar:
Lovendring gir deg mer makt i bystyresalen –
Dette åpner for mye moro sier Frank Aarebrot



Her følger lovparagrafen om Innbyggerinitiativ:


Kapittel 6A. Innbyggerinitiativ

§ 39a. Innbyggerinitiativ

1. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget.

2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.

3. Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet.

4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler.

Med initiativrett menes at innbyggerne i en kommune eller fylkeskommune har rett til å sette en sak på dagsorden i kommunen/fylkeskommunen. De folkevalgte har ikke plikt til å vedta forslaget, men de skal ta stilling til det innbyggerne foreslår.

I første ledd fastslås at enkeltpersoner i vedkommende kommune har rett til å sette frem innbyggerinitiativ. Det er ikke krav om at vedkommende har stemmerett. Således kan initiativ fremmes også av personer under stemmerettsalderen. At initiativet må komme fra innbyggere i kommunen innebærer imidlertid at de må være registrert som bosatt i kommunen.

Det må dokumenteres støtte til forslaget fra 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylkeskommunen. Det bestemte antallet må fastsettes på bakgrunn av innbyggertallet til en hver tid. Det er naturlig at støtten dokumenteres i form av underskrifter. Det må kunne stilles som krav at det er mulig å kontrollere av støtteerklæringene at bosettingsvilkåret er oppfylt. Hvor streng vurdering som skal legges til grunn, vil imidlertid være opp til kommunen/fylkeskommunen. Det er ikke noe til hinder for at saker tas opp selv om lovens krav til innbyggeroppslutning ikke er oppfylt.

Forslaget må gjelde kommunens eller fylkeskommunens ”virksomhet”. Begrepet er hentet fra kommuneloven § 2 og retter seg mot kommunens og fylkeskommunens arbeidsområde i vid forstand. Det heter her at loven gjelder kommunens virksomhet. I dette inngår den virksomhet som kommunen og fylkeskommunen faktisk driver eller kan drive. Begrepet omfatter både lovpålagte oppgaver og andre oppgaver de utfører.

Når kravene til innbyggerinitiativ er oppfylt, skal kommunestyret/fylkestinget selv ta stilling til forslaget. Kommunestyret/fylkestinget kan imidlertid vedta at eventuell videre behandling av forslaget skal skje i administrasjonen eller andre underliggende organer.

Etter annet ledd skal kommunestyret/fylkestinget ta stilling til forslaget innen seks måneder. Det kan ikke kreves at kommunestyret eller fylkestinget innen denne fristen har tatt endelig beslutning i en hver sak som fremmes gjennom innbyggerinitiativ. Et initiativ kan fremmes vedrørende forhold med komplekse og vidtrekkende konsekvenser, hvor det kanskje kreves samordning med kommuneplan etc. Det må være tilstrekkelig at saken er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget og at det er fastsatt et løp for hvordan saken skal behandles videre. De som har fremsatt initiativet skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. Det må antas at initiativtakerne oppgir hvem som er talspersoner for initiativet og at det er tilstrekkelig å underrette disse.

Tredje ledd fastsetter at det ikke kan fremmes innbyggerinitiativ i saker som har samme innhold som et forslag som ligger til behandling, eller som tidligere er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget i samme periode, og heller ikke før det er gått fire år siden sist forslaget ble fremmet. Det vil likevel ikke være noe til hinder for at saken tas opp på nytt av kommunen eller fylkeskommunen dersom den selv ønsker det.

Initiativtakerne har ikke krav på noe bestemt utfall av saken. Forslag som er satt frem gjennom innbyggerinitiativ og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan derfor ikke påklages med mindre dette følger av særlige regler. Dette følger av fjerde ledd.


 


Kommunelovens bestemmelse om initiativsrett er hentet fra hjemmesidene til kommunal- og regionaldepartementet.


 


 


 


 



Alt for ofte stenges svømmehaller på grunn av politiske vurderinger.
Initiativretten gir alle innbyggere en mulighet for å kunne få sin sak hørt og behandlet – denne kan brukes til å sette fokus på at barn, unge og voksne trenger en svømmehall for å kunne bli svømmedyktige og glade i vann.
Norges Svømmeforbund har tidligere informert om en undersøkelse som viste at svømmeferdighetene til elever i 5. klasse absolutt kunne vært bedre. Tilgang til svømmehaller er et viktig middel for å sikre at alle får den svømmeopplæringen de trenger – og nettopp tilgangen til svømmehaller er også viktig for svømmeklubber som driver med konkurranseidrett.
NSF oppfordrer svømmeklubber og svømmeinteresserte til å bruke «initiativretten» – til det beste for samfunnet!

X