• Svømmehaller stenges.
  
• Svømmeferdigheten blant våre skolebarn synker.
  
• Våre svømmeklubber har store problemer med å få tilstrekkelig tid i
  svømmehallene til de aktiviteter de kan tilby befolkningen.

 

Må det være slik?

 

Stortingsmelding nr. 14 (1999-2000), Idrettsmeldingen, trekker opp en
del vyer for Statens engasjement når det gjelder idrett.
Hovedprinsippet er «idrett for alle» hvor første prioritet gis til den
organiserte idretten i regi av idrettslagene, og deretter
egenorganiserte fysiske aktivitet.

 

Sitat: «For Regjeringens idrettspolitikk blir det i framtiden et
prioritert mål å styrke det frivillige, lokale idrettsarbeidet» og
«Idrett som drives i lokale frivillige medlemsbaserte foreninger skal
prioriteres».

 

Om svømmehaller sies det spesielt: «Svømmehaller er et tilbud til hele
befolkningen, og svømming er blant de mest populære aktivitetene. I
deler av storbyene er tilbudet mangelfullt eller tilnærmet
fraværende».

 

I forbindelse med behandlingen av Idrettsmeldingen i Stortinget sa
saksordføreren, representanten Alstad (A): «Stortinget ønsker å satse
på den aktivitet som er mest populær blant barn og unge, nemlig
svømming. De kommuner som i framtiden søker om penger til bygging av
svømmehall med 25 meters bane skal prioriteres».

 

Representanten Helleland (H) sa: «Det er et kommunalt ansvar å bygge
svømmehaller. Denne oppgaven må prioriteres høyere».

 

Idrettsmeldingen med disse kommentarene ble enstemmig godkjent. Det er
imidlertid deprimerende å erfare at intensjonene fra vårt høyeste
politiske organ har problemer med å få gjenklang i kommunene.

 

Det er meget varierende praksis fra kommune til kommune når det
gjelder å tildele svømmeklubbene treningstid i svømmehallene. Ved
praktisk talt alle andre typer idrettsanlegg er det den organiserte
idretten som har førsteretten, i tråd med intensjonene i
Idrettsmeldingen.

 

I svømmehallene er det som oftest den egenorganiserte aktiviteten, det
badende publikum, som kommer først. Det er ingen ansvarlig svømmeleder
som vil stenge det badende publikum ute fra svømmehallene, men vi
ønsker å få arbeidsvilkår som ikke er blant de dårligste innen norsk
idrett.

 

Statens ungdoms – og idrettskontor (STUI) uttalte i 1971 at alle
svømmeanlegg som har fått spillemidler er idrettsanlegg og at
svømmeidretten derfor må få en rimelig tildeling av treningstimer.

 

Det ble også påpekt at svømmeidretten samler tildels meget unge
utøvere, og at det derfor er viktig at svømmeklubbene får timer på et
tidligere tidspunkt enn etter kl. 20. Det sies at en måte å delvis
imøtekomme svømmerne på er å montere baneskillere og la 1 à 2 baner
være disponible for svømmere hele åpningstiden eller i en del av
tiden.

 

STUI anbefalte at svømmehalleiere drøfter behovet for treningstimer
med svømmeklubbene foran hver sesong for å komme fram til en gunstig
løsning for alle parter. Jeg går ut fra at Idrettsavdelingen i
Kulturdepartementet har samme syn i dag som STUI i 1971.

 

Det er en stor underdekning av 25 og 50 meters svømmehaller i Norge.
Det er derfor mitt ønske og håp at bygging av kvalitativt gode
svømmehaller må bli et prioritert område også for kommunene. Med dette
mener jeg det må bygges slik at svømmehallene ikke må stenges etter
kort tid for å gjennomgå store, kostnadskrevende reparasjoner. Det er
altfor mange eksempler på at prosjekteringsfeil og slurv under
byggingen fører til unødvendige utgifter i millionklassen.
 
Når det nå viser seg at svømmeferdigheten blant skoleelevene, og dermed i hele befolkningen, går nedover, må noe gjøres. Med den livreddende funksjon som ligger i det å lære å svømme, burde svømmehallene være en del av den kommunale infrastruktur som står til
befolkningens anvendelse. Dette vil være en meget billig investering i
befolkningens helse og evne til å redde liv når behovet måtte oppstå.

 

Svømming er en idrett du kan dø av ved ikke å kunne!

 

Arthur S. Knudsen
tidl. formann i Norges Svømmeforbund

 

 

Tidligere formann i NSF, Arthur S. Knudsen, sine kommentarer om idrettsmeldingen fra 1999-2000 og hvordan denne passer til svømmeidretten. Artikkelen sto på trykk i Norsk Svømming nr 3 – 2002.