Idretten synkronsvømming er svømming til musikk.
Svømmeren tolker musikkens egenart ved sine bevegelser over og under vannet. Alle elementer i svømming; de obligatoriske svømmerarter o.a. sammen med figurer og variasjoner og/eller deler av overnevnte er bundet sammen i vanskeligheter, mønstre med god flyt og forflytninger i hele bassenget og utført med gratie og eleganse.
Synkronsvømming øker ferdighetene i vann, bedrer pusteteknikk og koordinasjonen og gir variert og morsom trening.
Synkronsvømming kan utøves både som lagidrett og individuell idrett.
Vi er en liten idrett i Norge, men håper at flere klubber vil ta utfordringen og starte opp med sporten! Synkronutvalget i Norges Svømmeforbund satser på å øke rekrutteringen, med fokus på glede, helse og miljø. I tillegg satses det på å utvikle et godt tilbud til våre konkurransesvømmerne.
Synkronutvalget
Synkronutvalget har som mål å bidra til utviklingen av synkronsvømming i Norge. Utvalget ønsker å bistå klubbene med kompetanseheving, arrangering av samlinger og økonomisk støtte til utstyr, trener- og dommerkurs og deltakelse på konkurranser. For klubber som ønsker å starte opp med synkronsvømming kan vi bidra med synkronbesøk, veiledning og informasjon om trenerkurs og bistå med den generelle implementeringen av Synkron i klubb.
Beskrivelse av sporten
Synkronsvømmernes trening omfatter svømming, synkronøvelser, grunntrening / gymnastikk med smidighetstrening, dans og koreografi. Det settes store krav til god teknikk i svømming, vannfølelse, god pusteteknikk, kontroll av kroppens bevegelsesapparat både i styrke, utholdenhet og smidighet, kreativitet og god kjennskap til musikk og dans samt evnen til eksponering.
Idretten synkronsvømming er svømming til musikk i 3 grener: solo (1 svømmer), duett (2 svømmere) og lag (4-8 svømmere). Svømmeren velger om hun (han) vil starte i en eller flere grener.
Obligatoriske øvelser for seniorklassen er: Fri musikksvømming, Teknisk musikksvømming og / eller Figurkonkurranse. De fastsatte tidsrammer for de ulike musikksvømmingsgrener varierer for grenene og for ulike konkurranseklassene: Age Group / Junior / Senior.
I fri musikksvømming er det fri rytme – frihet i valg av musikk, bevegelser og koreografi.
I teknisk musikksvømming er det frihet i valg av musikk, men krav til innhold av elementer som utføres i fastsatt rekkefølge.
Svømmeren tolker musikkens egenart ved sine bevegelser over og under vannet. Alle elementer i svømming; de obligatoriske svømmerarter o.a. sammen med figurer og variasjoner og/eller deler av overnevnte er bundet sammen i vanskeligheter, mønstre med god flyt og forflytninger i hele bassenget og utført med gratie og eleganse.
Figurene er satt sammen av grunnstillinger og grunnbevegelser og ordnet i grupper. Det internasjonale svømmeforbundet FINA har for perioden 1998-2000 definert 1 obligatorisk gruppe av 2 figurer i tillegg til fire valgfrie grupper av 2 figurer. Figurgruppen skal trekkes 18 til 48 timer før figur- konkurransens start.
Historie
Synkronsvømming er den yngste gren innen svømming. Mange års kamp for å få anerkjent sportsgrenen på linje med svømming, stup og vannpolo, har lykkes. USA og Canada har vært de førende nasjoner sammen med Nederland og England i Europa.
I 1956 tok FINA første skritt ved å trekke opp linjer for konkurranser – bygget på de konkurranser som hadde funnet sted i USA og Canada siden 1923.
I VM 1973, Beograd, ble synkronsvømming offisielt med som en del av svømmingen.
I Europa var det avholdt uoffisielle Europamesterskap. I 1974, Amsterdam, ble første offisielle Europamesterskap arrangert.
I OL 1984 ble duett og solo tatt med i det olympiske program som prøvegren. Synkron ble godkjent som OL-gren f.o.m. OL i 1988, – men soloøvelsen har etterhvert blitt byttet ut med duettsvømming og lagsvømming.
Synkronsvømmingen har, takket være entusiastisk arbeid av USA og Canada, spredt seg over hele verden. Samtidig er vanskelighetsgraden i teknikken og kravene til synkronsvømming økt. Synkronsvømming i Norge er tidligere kjent under navnet Kunstsvømming, med siste Norgesmesterskap for herrer og damer i 1930. Konkurransen bestod her av enkle figurer satt sammen med svømming uten musikk.
I Norge ble formasjonssvømming brukt i de store oppvisninger og ved Oslo Idrettslags julesvømminger. I 1954 ble disse formasjonssvømmingene tatt opp igjen med større krav til utførelse, drakter og ledsagende musikk (vannballett).
NM – Kongens pokal ble utdelt for første gang i 1992.