Trenere – Konkurranseklubb
- I konkurranseklubben er det mange instruktører og flere trenere, og det er gode instruktørteam og trenerteam med tydelig ansvarsfordeling. Trenerne jobber ut ifra klubbens mål, og en sportslig plan om klubben har dette. Det er alltid fokus på kompetanseheving og utdanning av trenere og instruktører, samt varierte og allsidige treninger som gir mestring.
- Alle trenere og instruktører må ha gjennomført Trenerattesten, og klubben har gått inn i systemet og godkjent alle.
- Hovedtrener er ansvarlig for utviklingen i klubbens trenings- og konkurransegrupper. Hovedtrener leder og utvikler trenerteamet og holder regelmessige trenermøter, mens grenskoleansvarlig gjør det samme for instruktørene i grenskolen. Grenskoleansvarlig og hovedtrener samarbeider for å skape en helhet i klubben.
- Trenerne og instruktører tar utdanning ut ifra nivået de jobber med. Alle gruppetrenere bør minimum ha Trener 1-kompetanse. Det er også fokus på etterutdanning.
- Det er avgjørende at grenskoleansvarlig og hovedtrener følger opp det faglige innholdet på hvert nivå på en god måte og veileder instruktører og trenere i riktig retning.
- Det er et trygt og sunt miljø i klubbens grenskole og trenings- og konkurransegrupper. Trenerne er gode på å bygge kultur, og utøverne opplever å bli ivaretatt i klubben.
Må ha på plass
Idrettstinget vedtok i 2021 obligatorisk trenerattest for alle trenere i norsk idrett. Det betyr at alle trenere, instruktører og de som har ansvar for idrettsaktivitet må oppfylle kravet om Trenerattest. Det er klubbenes ansvar å sikre at kravet oppfylles. Klubben må gå inn og godkjenne alle trenere i klubb som har gjennomført trenerattesten.
Trenerattesten kommer i tre versjoner – én for trenere i barneidrett, én for trenere i ungdomsidrett og én for trenere i voksenidrett.
Instruktører og trenere med relevant utdanning ut i fra hvilket nivå de har ansvar for.
Hovedtrener har Trener 1 etter opplæringsnivå.
Klubben har god kultur for skolering og ivaretakelse av instruktører og trenere.
For å sørge for at kvaliteten på aktiviteten, og for inspirasjon for trenere og instruktører er det lurt med faste trener og instruktørmøter hver sesong. Her kan dere eks. ta opp ulike tema, utfordringer eller spørsmål. Gå igjennom terminliste, sesongplaner, og sportslig plan. Gjennomføre etterutdanninger, diskutere teknikk, eller bare ha en sosial samling med god mat. Dette er også en god mulighet til å styrke teamene, og få mer samarbeid mellom trenere og instruktører.
Klubben har definerte roller på sine instruktører og trenere. Det er tydelig hva oppgavene dine er ut i fra med hvilke nivåer og grupper du har ansvaret for. Dette bør stå beskrevet i klubbens sportlige plan, evt. i klubbhåndboka.
Bør ha på plass
Det skal være mulig å utvikle seg på det nivået man arbeider på, uten å ta neste steg i utdanningen. Etterutdanningen tar utgangspunkt i grunnutdanningsnivået som deltakeren har. Det skal f.eks ikke være nødvendig å gå fra Trener 1 til Trener 2-utdanning (opp i nivå), når man er fornøyd med det nivået man arbeider på. Etterutdanning kan gjennomføres som e-kurs, eller man kan gjennomføre etterutdanningsmoduler i klubben for alle instruktører/trenere.
Deltakelse på konferanser er en fin mulighet for klubbens ulike trenere til å lære mer, få et større nettverk, god erfaringsutveksling og input til treneroppgavene.
Klubber/kretser kan arrangere instruktørkurs for begynnerinstruktør og videregående instruktør svømming, baby- og småbarnssvømming, Instruktørkurs funksjonshemmede/Parakurs svømmeopplæring. De kan også arrangere praksissamlinger i Trener 1 svømming.
Det kan være en stor fordel å ha dialog med andre klubber i nærområdet/kretsen, da kan man sikre god deltakelse på kursene og at man gjør en fordeling på hvem som arrangerer de ulike kursene.
Trenere bør gjennomføre jevnlige utøversamtaler med utøverne sine, spesielt når utøvere blir eldre. Slik kan treneren kartlegge hvordan utøveren har det, dere kan sammen sette mål for utøveren og utøveren får mer autonomi på egen treningshverdag.
Klubben bør ha en utdanningsplan for trenere og instruktører.
Hvilket nivå av utdanning har treneren nå? Hvilket nivå ønsker treneren? Hvilket nivå av utdanning mener klubben at treneren bør ha på det nivået treneren jobber på? Er det noe etterutdanning eller konferanser treneren bør få tilbud om å ta for å få mer kompetanse og inspirasjon?
Kan ha på plass
Klubbens trenere kan gjerne ta Vill i vann trenerkurs for å lære flere morsomme øvelser, mer om andre grener og om Vill i vann. Enten om klubben har eller starter med Vill i vann grupper, eller som etterutdanning for å bli en mer kreativ trener med bruk av lek og morsomme øvelser som en del av vanlig trening.
For mange idrettslag er det utfordrende å få tak i mennesker som både har lyst og kompetanse til å påta seg en trener- eller instruktøroppgave. Derfor er det desto viktigere å ha en plan for hvordan man skal rekruttere dem. Ved å tilby muligheten for kompetanseheving og å vise at man blir del av et trenerkollegium kan det være lettere å rekruttere trenere.
Mange trenere føler seg alene med sin oppgave og at de ikke har noen god kobling til resten av idrettslaget. Ved å legge til rette for at trenerne føler seg som en del av et felleskap kan man øke trivselen blant trenere og bidra til at de ønsker å være trenere lenger.
Ønsker klubben mer info, eller bistand fra Norges Svømmeforbund ang. trenere, instruktører eller utdanning?
Her finner du kontaktinfo: https://utdanning.svomming.no/om-utdanningen/kontakt-oss/