Trenere – Eliteklubb
- I Eliteklubben har man flere team for både trenere og instruktører.
- Alle trenere og instruktører må ha gjennomført Trenerattesten, og klubben har gått inn i systemet og godkjent alle.
- Hovedtrener har minimum trener 3, og elitetrener har også minimum trener 3, men også helst topptrenerutdanning eller trener 4 når det er klart. Hovedtrener og elitetrener er oppdatert på NSFs treningsfilosofi for å skape verdensenere.
- Trenerne er opptatt av utvikling og kompetansepåfyll. Elitetrener og/eller hovedtrener er med på samlinger med landslag når dette tilbys, og samarbeider godt med Norges Svømmeforbund og Olympiatoppen. De er også med på konferanser og samlinger i regi av Norges Svømmeforbund, Olympiatoppen og gjerne også internasjonale konferanser.
- Det er godt samarbeid med lignende klubber i Norge og i utlandet, og også med mindre klubber i nærområdet.
- Hovedtrener er ansvarlig for utviklingen i klubbens trenings- og konkurransegrupper. Det er en god kultur for erfaringsutveksling, kompetansepåfyll og etterutdanning, og det er jevnlige trenermøter. Det gjennomføres utøversamtaler jevnlig.
- Trenerne jobber ut ifra klubbens mål, og en sportslig plan om klubben har dette. Alle trenerne er godt satt inn i klubbens utviklingstrapp og sportslig plan, og jobber etter dette.
- Trenere er oppdatert på NSFs sportslig plan, utviklingstrapp, testbatteri og jobber etter dette.
- Trenere følger med på forskning og utvikling innen idretten og trenerfaget.
- Det er mange instruktører i grenskolen, og instruktørene har utdanning ut ifra nivået de jobber på. Det er instruktørsamlinger i klubb og gjerne også i samarbeid med naboklubber. Det er fokus på etterutdanning og kompetansepåfyll hos instruktørene.
- Som instruktør kan f.eks. klubbens aktiviteter kombineres med skolesvømming. Kombinasjonsstillinger for å få ansatte personer som dedikerer seg til svømmejobb anbefales
- Hver trener- og instruktør har individuell plan for videreutvikling, og ønsker selv å ta mer utdanning.
- Grenskoleansvarlig er ansvarlig for utvikling av instruktørene, har jevnlige instruktørmøter og det er fokus på etterutdanning og kompetansepåfyll.
- Klubben setter jevnlig opp trener- og instruktørutdanning.
- Klubben har gjerne hovedinstruktører som er ansvarlige for sine instruktører. Grenskoleansvarlig og hovedtrener samarbeider for å skape en helhet i klubben.
- Trenere og instruktører har fokus på at det er gøy og givende å komme på trening, og allsidighet er viktig. Det er et trygt og sunt miljø i klubbens grenskole, og trenings- og konkurransegrupper. Trenerne er gode på å bygge kultur, og utøverne opplever å bli ivaretatt i klubben.
Må ha på plass
Idrettstinget vedtok i 2021 obligatorisk trenerattest for alle trenere i norsk idrett. Det betyr at alle trenere, instruktører og de som har ansvar for idrettsaktivitet må oppfylle kravet om Trenerattest. Det er klubbenes ansvar å sikre at kravet oppfylles. Klubben må gå inn og godkjenne alle trenere i klubb som har gjennomført trenerattesten.
Trenerattesten kommer i tre versjoner – én for trenere i barneidrett, én for trenere i ungdomsidrett og én for trenere i voksenidrett.
Klubben har egen elitetrener til eliteutøverne, og elitetreneren har minimum Trener 3 utdanning. Helst Topptrenerutdanning eller Trener 4 når den er klar.
Instruktører og trenere med relevant utdanning ut i fra hvilket nivå de har ansvar for.
Hovedtrener har Trener 1 etter opplæringsnivå.
Klubben har god kultur for skolering og ivaretakelse av instruktører og trenere.
Deltakelse på konferanser er en fin mulighet for klubbens ulike trenere til å lære mer, få et større nettverk, god erfaringsutveksling og input til treneroppgavene.
For å sørge for at kvaliteten på aktiviteten, og for inspirasjon for trenere og instruktører er det lurt med faste trener og instruktørmøter hver sesong. Her kan dere eks. ta opp ulike tema, utfordringer eller spørsmål. Gå igjennom terminliste, sesongplaner, og sportslig plan. Gjennomføre etterutdanninger, diskutere teknikk, eller bare ha en sosial samling med god mat. Dette er også en god mulighet til å styrke teamene, og få mer samarbeid mellom trenere og instruktører.
Trenere bør ha slike møter hver uke i en eliteklubb.
Klubben har definerte roller på sine instruktører og trenere. Det er tydelig hva oppgavene dine er ut i fra med hvilke nivåer og grupper du har ansvaret for. Dette bør stå beskrevet i klubbens sportlige plan, evt. i klubbhåndboka.
Trenere bør gjennomføre jevnlige utøversamtaler med utøverne sine, spesielt når utøvere blir eldre, og er i konkurransegrupper der de ønsker å nå mål. Slik kan treneren kartlegge hvordan utøveren har det, dere kan sammen sette mål for utøveren og utøveren får mer autonomi på egen treningshverdag.
Klubben bør ha en utdanningsplan for trenere og instruktører.
Hvilket nivå av utdanning har treneren nå? Hvilket nivå ønsker treneren? Hvilket nivå av utdanning mener klubben at treneren bør ha på det nivået treneren jobber på? Er det noe etterutdanning eller konferanser treneren bør få tilbud om å ta for å få mer kompetanse og inspirasjon?
Trener:utøver ratio på de beste utøverne: Maks 1:10.
Bør ha på plass
Det skal være mulig å utvikle seg på det nivået man arbeider på, uten å ta neste steg i utdanningen. Etterutdanningen tar utgangspunkt i grunnutdanningsnivået som deltakeren har. Det skal f.eks ikke være nødvendig å gå fra Trener 1 til Trener 2-utdanning (opp i nivå), når man er fornøyd med det nivået man arbeider på. Etterutdanning kan gjennomføres som e-kurs, eller man kan gjennomføre etterutdanningsmoduler i klubben for alle instruktører/trenere.
Klubber/kretser kan arrangere instruktørkurs for begynnerinstruktør og videregående instruktør svømming, baby- og småbarnssvømming, Instruktørkurs funksjonshemmede/Parakurs svømmeopplæring. De kan også arrangere praksissamlinger i Trener 1 svømming.
Det kan være en stor fordel å ha dialog med andre klubber i nærområdet/kretsen, da kan man sikre god deltakelse på kursene og at man gjør en fordeling på hvem som arrangerer de ulike kursene.
For mange idrettslag er det utfordrende å få tak i mennesker som både har lyst og kompetanse til å påta seg en trener- eller instruktøroppgave. Derfor er det desto viktigere å ha en plan for hvordan man skal rekruttere dem. Ved å tilby muligheten for kompetanseheving og å vise at man blir del av et trenerkollegium kan det være lettere å rekruttere trenere.
Mange trenere føler seg alene med sin oppgave og at de ikke har noen god kobling til resten av idrettslaget. Ved å legge til rette for at trenerne føler seg som en del av et felleskap kan man øke trivselen blant trenere og bidra til at de ønsker å være trenere lenger.
Klubben har hovedinstruktører i opplæringsaktiviteten som har overordnet ansvar for instruktører og aktiviteten som skjer i bassenget, samt som tar dialogen med foresatte på bassengkanten.
Kan ha på plass
Klubbens trenere kan gjerne ta Vill i vann trenerkurs for å lære flere morsomme øvelser, mer om andre grener og om Vill i vann. Enten om klubben har eller starter med Vill i vann grupper, eller som etterutdanning for å bli en mer kreativ trener med bruk av lek og morsomme øvelser som en del av vanlig trening.
Trenere samarbeider med andre klubber og andre trenere. Slik kan trenere få mer kompetanse, mer inspirasjon og et større nettverk. Utøverne kommer også styrket ut av et god samarbeid mellom ulike trenere, ved at klubbtreneren har flere andre kollegaer i miljøet å spille på ved ulike spørsmål. Store NM-klubber bistår også mindre klubber i lokalmiljøet.
Ønsker klubben mer info, eller bistand fra Norges Svømmeforbund ang. trenere, instruktører eller utdanning?
Her finner du kontaktinfo: https://utdanning.svomming.no/om-utdanningen/kontakt-oss/
